God kveld alle sammen!

Jeg vet det er mange som har det sånn som meg at på morsdag så føler de det lille ekstra trykket i brystet på dagen som  trossalt er den såkalte mamma dagen hvor alle mødre skal bli behandlet som dronning for en dag. Har personlig vært små deppa i hele dag og savnet familien min mer enn noensinne. Skulle ønske det var så lett som å ta bussen hjem for å gjøre noe spesielt for moren min. Som å kjøpe blomster, sjokolade og en liten gave til deg mamma – kun for å vise hvor mye du betyr for meg sånn som de fleste andre ungdommer, barn og voksne kan. Tårene startet å trille da jeg skrev den setningen der..

Selv om jeg vet du er dødssyk så synes det ikke på mamma. Du er så sterk og vil alltid hjelpe alle andre. Du viser ikke smerten din på utsiden, aldri. Du er et fantastisk menneske mamma *hulk*. Du har lært meg så mye selv om jeg ikke har sett deg siden mai i 2003. Du har tyfus på det aller værste og har operert kjempe mange ganger. Både i magen og inni hodeskallen. Du kom i sykebil til søster Rose sitt bryllup – i 2002 og strålte selv om du hadde operert i hodet. Du altså mamma. Til og med DA var du tøff mamma. *Pust*. Det jeg mest skulle ønske er kanskje at jeg kunne ringe deg å spørre deg om råd, dra på cafè med deg helt alene og å få klemme deg. Alle sier jeg er så lik deg, kan ikke helt si jeg ser det selv men men. Lover å ringe deg snart mamma – er altfor lenge siden vi har snakket sammen. Årsaken til at jeg ringer skjeldent er fordi det gjør vondt helt inn i hjerterota å høre stemmen din. Fordi at jeg ikke takler å være så langt unna deg og KUN høre stemmen din.

For hver dag som går savner jeg deg mer og mer mammaen min. Savner å si ordet ”mamma” til noen. Hører andre mennesker rundt meg si det hver dag mens jeg på en måte verken kan si mamma, pappa, søster eller bror til noen.. JA, livet her i Norge er kjempe tungt uten deg – de rundt meg er bare ikke klar over dette. Å komme til Norge som 7-8 åring alene uten noen du kjenner var beintøft. Jeg lærte meg flytende norsk på noen uker – fordi jeg måtte det mamma, ikke fordi jeg ”ville” det. Vet du angrer innmari på at du sendte meg til Norge.. Og det er det som er tyngst – husker første gangen du sa unskyld da jeg fortalte deg alt som skjedde. Jeg har kun sett deg gråte to ganger i mitt liv, som jeg kan huske. Den ene gangen var da vi snakket om ja og den andre var da bestefar døde, du kom hjem fra begravelsen, og gråt så mye at du falt rett i bakken og svimte av.. Du er den tøffeste dama jeg vet om mamma. Du har vært igjennom vanvittig mye. Andre sier det er tøft å få barn når de er 20år, du fikk ditt første av åtte barn da du var ca.14.

Jeg har lært mye om meg selv de 11årene jeg har vært i Norge og selv om jeg sikkert hadde følt meg bedre om jeg var hos alle dere i Afrika – så har jeg mange flere muligheter her i Norge. Både med tanke på forholdene dere lever i og utdanning osv.

Vil tilslutt gratulere alle mødre der ute med morsdagen! Og til dere som kanskje ikke har en mamma eller har null kontakt med hun, stor klem fra meg!! Vet hvordan dere føler dere… Jeg har faktisk aldri følt at Liberia og Norge lå lengre unna hverandre enn det jeg har gjot i dag. Dette er definitivt det tøffeste innlegget jeg har skrevet på bloggen noen gang.. Klarer faktisk ikke å skrive mer nå, for da bryter jeg totalt sammen. Prøver alltid å skjule følelsene mine når jeg snakker om familien min men der har dere sannheten alle sammen, håper dere likte innlegget! 

Ta vare på dere selv og de dere er glad i, vis de at dere setter pris på de og ta aldri noe for gitt. Du vet faktisk aldri når verdenen din blir snudd på hodet og alt raser sammen. 

ELSKER DEG OVER ALT PÅ JORD MAMMAEN MIN! ♥♥♥♥

Det hadde betydd mye om DU delte videre dette innlegget <3