Sannheten om leppene mine

”Er leppene dine ekte?” Me: ”….”

I dag så tenkte jeg å fortelle dere en liten historie. Da jeg var mindre så var det en stor snakkis om hvor store leppene mine var hvor enn jeg gikk. Jeg tok meg veldig nær av hva fremmede sa. Spesielt når barn på min egen alder pekte på leppene mine og sa stygge ting.

Setningen ”Så store lepper du har” har jeg nok hørt x1000 ganger. Hvor drøyt er ikke det når man blir mobbet for noe sånt når man går i 1.klasse? Dere kan tenke dere hvor selvbevisst jeg ble.. Jeg hatet hvordan leppene mine så ut. Og dette komplekset ble blåst opp i det fra før av paranoide hodet mitt i årene fremover. Jeg gråt meg i søvn og skulle ønske mer enn noe i verden at jeg bare hadde samme lepper som de norske venninnene mine. Når jeg ser tilbake på den tiden så blir jeg utrolig trist.

Det er ikke fair å bli mobbet hele barndommen fordi man ikke ser ut som ”alle” de rundt en. Og da jeg gikk på ungdomskolen så ble google min aller beste venn. Eller fiende. Der søkte jeg og leste meg opp på plastisk kirurgi. For å gjøre leppene mine mindre… Komplekset var alt jeg klarte å tenke på. De som stod meg nærmest prøvde å stoppe meg men ikke faen, jeg skulle gjøre noe med disse digre bavian leppene uansett rakkern. Ingenting noen sa kunne hjelpe. Leppene mine var for store. I MITT HODE. Det er helt sykt hvor alene man kan føle seg over noe så lite. Helt seriøst, dere. Vi må tenke oss om før vi kommenterer utseendet til noen andre. Alle har komplekser ved seg selv – og for meg så var mitt downfall at andre barn påpekte det… Gang på gang. 

Tilslutt så fant jeg ut hvor livsfarlig det er å operere leppene. Jeg fant også ut at man kan miste følelsene i leppene av en slik operasjon.

Noe som skremte meg så mye at det ga meg en real realitycheck. Hvordan kunne jeg vurdere noe sånt? Å operere meg fordi andre mennesker fikk meg til å føle meg som et udyr haha. MEEEEN – hvis vi spoler frem til 2017 da? Hvilken trend er det folk er obsessed over? Hint: Kylie Jenner lip kits!! Ding ding ding *knis*. Nå er det PLUTSELIG inn å ha store lepper. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget? Kanskje å si at det ikke er verdens undergang å ikke like noe ved seg selv. Vi har alle komplekser og mitt største var uten tvil leppene mine. Og vet dere hva? Den kroppsdelen jeg får mest komplimenter for i dag er my lips… Så, jeg er evig glad for at jeg ikke kastet penger bort på å legge meg under kniven. Nå i dag så liker jeg leppene mine. Phuh. Det tok lang, lang tid. But it was worth it! Så til dere med det samme komplekset som meg eller noe annet – gi det tid. Tid hjelper. Kanskje du endrer mening. Og om ikke. Embrace it! Det var det jeg gjorde og jeg nektet å røre leppene mine. Så de er 200% ekte, ja, til alle som spør. Plastisk kirurgi er ikke fasiten på dine problemer. Jobb med deg selv, snakk med noen og du vil innse at du er super fin slik som du er en dag.

– Hvis noen av dere skulle lure på hva jeg bruker på leppene på bilder så er det de leppestiftene i dette innlegget. Til hverdags så bruker jeg mest nude rosa farger. Til festligheter så bruker jeg de mer sterke fargene. 

Del gjerne innlegget videre!

6 kommentarer
    1. Det er skummelt hvordan tankene snur med vinden! Man risikerer å gjøre noe man angrer på for resten av livet, eller enda verre, som ØDELEGGER kroppen.
      Jeg har hatt komplekser for nesa mi i lang tid. Det toppet seg da en gutt på videregående svarte “den er ganske stor ja..” når jeg spurte hva han syntes om den. Jeg var helt sikker på at operasjon var eneste løsning, og før den tid ville jeg knapt bevege meg utenfor husets fire vegger.
      I dag er jeg faktisk fornøyd med nesen min, og har til og med fått høre at den er så fin uten å ha nevnt den selv. Er det nesa som har endret seg? Nei, det er tankene. Alt sitter i hodet. Skumle greier! Jeg synes ikke skjønnhetsindustrien burde være lovlig. Unge jenter (og andre) blir nesten lurt, både for penger og ens unikhet.

    2. Anonym: Ja ikke sant… Wow, for en stygg ting å si? Sånne ting skaper usikkerhet og kompleks så utrolig lett.. Folk tenker ikke på det når de sier sånne sårende ord. Spesielt gutter som er i puberteten haha.. Huff!

      Så utrolig bra at du ikke la deg under kniven og at du nå liker nesen den. Det er jo akkurat det som er poenget mitt.. At plastisk kirurgi ikke er svaret på tvangstanker, kompleks eller psykiske problemer med seg selv eller kroppen sin.

      Tusen takk for at du delte litt av din historie med meg. Stor klem til deg fra meg -L- <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg