Hvordan kan jeg beskrive smerten jeg føler på innsiden? Dette har jeg tenkt på lenge og i dag så sa det stopp. Jeg er lei av å gå rundt å late som at jeg ikke har en eneste bekymring her i verden enn såkalte fuckboys og hvilken sminke jeg skal kjøpe next.. For tro om igjen. Jeg har følelser jeg også. Og da jeg tok frem kameraet og trykket på record knappen så kom tårene med èn gang.
Vær så snill kjære hatere – tenk dere om før dere kommenterer. Og se hele videoen før dere dømmer meg. For som man ser tidlig uti videoen så føler jeg meg alt annet enn meg selv. Hvorfor skal man da bli tråkket på når man allerede ligger nede? Så, vær så snill vis litt respekt. Takk.
Del gjerne innlegget videre!
7 kommentarer
🙁
Kjærlighet til deg <3
Hold ut, vennen <3 Du er kjempesterk!
Æ har ikke opplevd akkurat det samme som deg. Men æ har prøvd å ta mitt eget liv fordi jeg ble mobbet så mye. Etter det ble jeg sterkere fysisk og psykisk. Men noe sitter femdeles inni meg.
Jeg har noen ekstremt god venner jeg kan snakke med.
Men vis du trenger noen å snakke med så bare ta kontakt
På snapchat eller via mail
Snapchaten min er : hv241
Kjære Laurie <3
Det har klarer du! Det er lov å ha det vondt i blant. Snart vil ting bedre seg, bare bruk den tiden du trenger. Om du føler å snakke med vennene dine gjør det! Slipp det ut. Heng med venner, se film og spise is å flire. Eller vær for deg selv om du har behov for det.
Husk å ta vare på deg selv, gjør noe du ønsker.
Det vil bli bra igjen kjære søte herlige søt du <3 Hjernen din driver å bearbeider ting, det ble for mye på en gang og man får den nedturen. Men stay strong, snart vil du få den lykken du fortjener igjen, stor klem! <3
Huff, stakkars Laurie 🙁
“Norske jenter” har det ille nok i dagens samfunn, med usikkerhet rundt utseende og det å finne seg selv og sin plass i vennegjengen, men du har jo dette i tillegg til alt det andre du har opplevd. Ikke rart du har det vondt og virker deprimert!
Tror det vil hjelpe deg å begynne å sette deg selv først. Ikke la deg fly med vinden og la andre bestemme når dere skal finne på noe. Sett deg personlige mål og bli mer egoistisk. Ta vare på deg selv og bli din egen “herre”, ikke chase fuckboys. Vet det er lettere sagt enn gjort, men bare bestem deg for å ta vare på deg selv på et helt nytt nivå og vær mer utilgjengelig.
Og du, går det ikke an at du drar og besøker familien din? Det er lett å tenke at man ikke trenger familien og at man skal klare seg selv, men familie er faktisk veldig viktig for å minne seg på hvem man er og sine verdier. Det hjelper liksom ikke å sitte i “fine Norge” når ens viktigste verdier i livet befinner seg en helt annen plass. Da er det ikke rart at hodet reiser langt vekk!
Lykke til!
At du tørr å vise svakhet beviser bare hvor tøff du er. E har alltid visst at du e en sterk person og kan overvinne alle hinder du møter i livet. At du har guts nok til å snakke åpent om slike vanskelige tema som du snakker om på bloggen setter et godt eksempel for alle som kanskje ikke tørr å snakke om de dyptliggende problemene sine. Du viser også til verden at det er mulig å komme seg videre og være et oppegående og fantastisk menneske selv om de har hatt mye motgang.
Å føle skyldfølelse for å ikke ha det bra når ting på utsiden skulle tilsi at d burde være det er nok dessverre altfor normalt blant noen personer i vår kultur, spesielt unge mennesker. Men det er bare sånn at mennesker har mer dyptliggende behov enn tak over hode, mat, klær, penger osv. Vi trenger å bli aksepter og hørt, føle at vi har noen å gå til, noen å stole på. Og du har uheldigvis opplevd nok forferdelige ting i livet ditt til at det du føler er helt normalt. Du har forsåvidt all forståelse for å ha det MYE verre enn det du uttrykker her også. At du har kommet deg så langt er imponerende. Du har en indre styrke som de fleste av oss misunner (spesielt de som skrive stygge ting i kommentarfeltet).
For noen år siden, når vi først ble kjent, så e på deg som et forbilde, for du har greid å takle motgangen i livet ditt på en så bra måte. Du virket først som en helt normal og veltilpasset ungdom, og når e fikk høre deler av historien din ble e mildt sakt sjokkert over at du har greid å utvikle deg til et sånt fantastisk menneske tross alt. Du er en humørspreder, en snill og omtenksom person som vill alle godt. Skulle ønske e hadde tatt mer tid til å bli bedre kjent, men så hadde e vel mitt å stri med?
Skulle ønske e kunne hjelpe deg med å ha det bedre og kunne leve et lykkeligere liv. Om e skulle gitt deg noen råd så ville det vært å slutte å bry deg om ka andre tenker og si, og være den du e fullt ut, både på bloggen og i virkeligheten. Men det e vel sånn standard som alle sier? Og e vet sjøl at d e nesten umulig å slutte å bry seg om ka andre tenke. Håper uansett at du prioriterer din egen lykke, og at du får det bedre etterhvert. Som du sikkert allerede vet så blir ting bedre, men d tar tid og energi. Vi er alle et produkt av samfunnet vi lever i og det vi har opplevd. Det viktigste er å se fremover og nyte hvert minutt av den gode tiden vi har igjen.
Ønsker deg alt vel her i livet, og om du vil snakke med noen så e e alltids her.
Klem fra Malén