”Hva har skjedd?” ”Går det bra med meg?” ”Hvorfor har jeg vært inne i nesten 1 uke?”
… Jeg vet dette er noe dere lurer på og det samme gjør mine nærmeste også. Det eneste jeg kan si er at jeg ikke er klar til å snakke om det.. Jeg snakker om det når det føles rett men for nå så vil jeg bare fortrenge det, tenke at det ikke skjedde og gå videre. Jeg forstår bekymringen til alle men samtidig så skjedde det som skjedde.
– Gi meg litt tid bare. Så – forteller jeg dere naturligvis mer om hvorfor jeg har vært borte.. Men akkurat nå. Så vil jeg ikke annet enn å slippe å prate om det mer for en liten stund.
Jeg lover ingenting om hvor mye jeg skal blogge. Jeg tar det som det kommer. Men at jeg skjerpe meg det er sikkert og visst. Tilslutt så vil jeg si tuuuusen takk for all støtten jeg har fått fra alle kanter. For fyfaen så tøft det alt føltes når jeg var midt oppi det.. Dere er de beste <3
<3