hits






''Hvordan har du det?'' Er det her jeg skal svare ''bra'' og smile? Selv om det er s langt ifra sannheten som man kan f det. Jeg er s knust og TOM p innsiden at om dere bare visste. Den hendelsen preger meg konstant... Mange av dere har spurt ''Hvorfor blogger du ikke'' og jeg kunne nok sluppet lett unna med svare at jeg ikke har hatt tid. Spillt p den. Det klarer jeg ikke, dessverre. For er det en ting jeg aldri kommer til gjre s er det lyve til dere lesere.. Jeg nsker legge alle kortene p bordet. Fortelle dere om mitt livs vrste natt... Jeg kommer ikke til si alt. Bare litt. Kanskje det kan hjelpe noen av dere?


Det var natt til den 08.feb dette ret. Jeg hadde vrt ute p byen. Fr jeg fortsetter s vil jeg presisere at jeg ikke hadde drukeket en eneste drpe med alkohol. Jeg gikk med p bli med en som jeg hadde mtt hjem til han. Han virket helt normal, kjekk, sjarmerende. Ting gikk knirkefritt i starten, helt til det ankom noen flere personer. Jeg s aldri det som skulle skje komme... Jeg vet ikke hvor mye detaljer jeg er komfortabel dele. Bare tanken p at det skjedde meg gjr meg kvalm. Jeg har vrt igjennom et helvete, nr skal det si stopp? Det ene etter det andre har skjedd. Dere vet jo mye av det. Jeg har opplevd draptrusler, seksuelle ovegrep, jeg har bodd uten familien min i 11r. I et fremmed land. Helt ane.


S jeg visste ikke hva jeg skulle gjre etter at dette skjedde. Det eneste jeg klarte tenke var at jeg ville komme meg vekk derifra. S jeg tok en taxi hjem. Klokken 05.30 p morgenen. Jeg ringte ikke politiet. Jeg husker jeg l i gangen hjemme. I fosterstilling og grt leeeenge. Jeg kunne ikke skjnne ondskapen, hvordan noen kunne gjre noe snt mot et annet menneske. Hvordan kunne jeg blogge normalt etter en slik hendelse? Jeg ville bare d hver eneste dag...

Jeg flte meg skammelig. Skitten. Rett og slett jvlig ekkel. Jeg flte at det var min egen feil. Hadde jeg oppfordret til det? Og det vrste av det var at jeg hadde sympati for de som gjorde dette mot meg. Han ene lo meg rett opp i trynet da han ble fortalt hva som hadde skjedd. Han la skylden p meg, sa det var min feil osv. Han lo hyt og oppfrte seg frekt.


Som blogger s er det lett fremstille hverdagen sin s perfekt som det lar seg gjre. P alle punkt. Jeg skjnner hvorfor mange bloggere velger gjre det. At noen av oss velger skjerme privatlivet sitt og sine nrmeste. Kun skrive det positive og litt til.

Hvis vi spr foreldrene vres s vil de fort kalle dagens ungdommer for sosiale medier generasjonen. Jeg klandrer dem ikke, tvert imot. Det er jo sant er det ikke? Det er nesten skammelig si. Med alt av sosiale medier et tastetrykk unna s har dette ftt en stor pvirkning p de fleste av oss. Det er blitt viktigere leve et liv p instagram fremfor leve in real life. Men livet er ikke alltid som som det virker p insta, snap eller p en blogg. Det er blitt viktigere ta bilde av yeblikket istedenfor VRE i yeblikket. Men vet dere hva? Likes, followers og 3g er ikke livet. Jeg begynte selv tro alt som haterne skrev. Jeg orket ingenting. Jeg l med en kjkkenkniv i sengen hver kveld. Skalv som et lv av hver minste lyd. Det er sannheten. Jeg har slitt veldig mye p tanken om jeg burde anmelde det som skjedde eller ikke. Har noen av dere opplevd noe lignende? Del gjerne deres erfaringer i kommentarfeltet. Jeg er veldig skjelven og redd fortsatt. Selv om jeg skjuler det godt p utsiden. Hva faen skal man gjre liksom? Man gr rundt og fler seg usynlig bestandig, og misforsttt. Hvem skal man snakke med? Hva skal man si. Hvordan skal man klare beskrive det som man fler p innsiden nr man ikke vet det selv en gang?

Nei, jeg aner ikke hva jeg skal si. Jeg fler meg usynlig i en verden hvor alle bare gr forbi meg. Dd-levende.


Del gjerne innlegget videre.

-L-







LAURIE DELINE




Kontakt/Sponsing: Laurieyei@hotmail.no

Jeg heter Laurie Deline men dere kan bare kalle meg for L. Jeg ser p meg selv som en sprudlende jente men som sier det som det er enten du liker det eller ikke. Her p bloggen vil dere f et innblikk i hverdagen min. Jeg kommer til blogge om mote, kjrlighet, storytimes i hovedsak. >


Legg meg til som venn




Arkiv


Mai 2018 Juli 2017 Mai 2017 April 2017 Mars 2017 Oktober 2015 September 2015 Juni 2015 Mai 2015 April 2015 Mars 2015 Februar 2015 Januar 2015 November 2014 Oktober 2014 September 2014 August 2014 Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014 April 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013



Kategorier


Hverdagsliv Tanker og meninger



Sk i bloggen




Lenker







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.