I dag har jeg tilbragt dagen sammen med en god kompis som er dratt helt ifra Ørsta (9timer med buss) for å treffe meg! Det føles ut som en eeevighet siden sist vi så hverandre.. Anyways, nå sitter jeg og blogger mens han sitter vedsiden av meg, og etterpå så skal vi bare kose oss!! Og som jeg forsåvidt nevnte kjapt her om dagen så skal jeg på audition/uttak for et cheerlag her i Trondheim I MORGEN! Nå er det ordtaket GO HARD OR GO HOME som gjelder! Dere får ønske meg lykke til, og krysse fingrer og tær for meg heh! Jeg håper ellers dere alle har hatt en fin helg, med fint vær og fine mennesker! PS! Ja, jeg har fått minimal med søvn i det siste, noe som vises på ansiktet mitt.. Yes, jeg tror jeg skal legge meg tidlig ikveld ja :)




God kveld kjære leser!

Husmoren i meg slår til atter en gang! I dag har jeg brukt så og si dagen på å vaske, støvsuge og gjøre det fint til her i hjemmet. Før jeg begynte så hev jeg alle ut av huset. Deretter satt jeg musikken på full guffe, og danset litt rundt mens jeg holdt på! Jeg er en skikkelig rotekopp og det kan de som bor med meg skrive under på (jeg legger ifra meg ting seriøst OVERALT i leiligheten)

Dette = frøken Deline i sitt rette element (NOT!)




Nå skal jeg bare mekke frem noe snacks og pottis før IDOL snurrer på tv skjermen kl.8 :D Jeg skulle ønske jeg auditionen min slapp å bli best på tv, iik! Noen som gleder seg? Dere får ha en riktig fin fredagskvelds folkens, c ya!









I dag er ansiktet mitt så opphovnet at det ikke er litt gøy engang.. Altså, bare SE PÅ ANSIKTET MITT DA.. Jeees, det hjalp visst ikke å oversminke seg i dag gitt...

Men tilbake til det dette innlegget egentlig skulle handle om.. Jeg har lenge visst om at jeg mest sannsynlig kom til å komme på TV men HERREGUD som jeg gruer meg.. Jeg så meg selv nettopp på reklamen for IDOL og helt ærlig så stakk det litt i magen.. Er det noen av dere som har sett reklamen eller? Til dere som ikke har sett den så viser den et kort klipp hvor jeg bryter ut i tårer. Hvorfor tenker dere kanskje? Det kan jeg ikke fortelle. Enda! Men dere? Med det sagt så er jeg å se på TV2 kl.20:00 i morgen! Jeg vet om samtlige av dere som har gledet dere til dette øyeblikket, selv så gruer jeg meg mest egentlig...

Skal du se på og kjenner dere noen som er med i IDOL kanskje?






For noen dager siden så fikk jeg en melding av en leser som lurte på om jeg kunne skrive et innlegg om selvtillit. Og det tenkte jeg å gjøre nå. Helt ærlig så er det virkelig synd at samfunnet har utviklet seg til å nesten kun handle om utseende og penger. Om du ikke har det rette utseendet så er ikke du bra nok tydligvis. Du skal ha de dyreste klærne, for å ikke snakke om acneskjerf i tre ulike farger, michael kors veske, canadagoose, drømmekroppen, en stooor vennegjeng og ikke minst mange likes på facebook og instagram! Med andre ord, dagens press på å se best mulig ut er overveldende, og gud så slitsomt det er. I dette innlegget skal jeg gi deg noen tips til hvordan du kan få bedre selvtillit.

Tip number 1:

The art of not giving a fuck! Det første tipset jeg skal gi dere er så enkelt som det går ann få blitt: Man må lære seg og gi en god faen i hva andre mener om en selv. For hvorfor i all verden skal noen andre få fortelle DEG hva klær DU skal gå i, eller hva DU skal gjøre med livet ditt? Right? Så fra og med i dag - slutt og bry deg om hva andre forventer av deg og synst du burde gjøre, og lev livet ditt på din egen måte istedet!Tro at du er bra nok, for det er du virkelig, og drit i hva alle andre synes og mener. Du må aldri la noen få dra deg ned og si hva du er - vis dem!

Tip number 2:

Everything takes time! Å få god selvtillit er noe som skjer over tid. Så med andre ord så våkner du ikke opp i morgen og føler deg som Kim Kardashian. Det med å få bedre selvtillit skjer gradvis, start med å si 5 positive ting om deg selv mens du står forann speilet hver kveld. Selv ble jeg mobbet så og si hele barneskolen og om det er en ting jeg har lært så er det at det er OK å føle at man ikke passer inn. Og det tok tid før jeg fikk bygget opp igjen selvbildet mitt.

Etter 5år med blogg har jeg fått høre alt ifra at jeg er prostituert, en hore, stygg og feit til at jeg er tynn, kjempe pen og har drømmekroppen.. Forvirrende? Oh yes! Men jeg lar ingen tråkke over meg og jeg gjør akkurat det som måtte passe meg! For hva så om noen mener jeg er horete fordi jeg legger ut bikibilder? Det angår vel ikke de hva jeg gjør gjør det vel? Nettopp! Jeg er forresten fullt klar over at folk kommer til å gå berserk i kommentarfeltet nå, men dette er mine meninger, og jeg ber heller ikke andre om å være enig med meg. Og det koster meg ca 1 kalori og si det! :D Folk kommer alltid til å prøve å knekke deg om de ser tegn til på selvtillit, sånn er det bare. Dessverre! Men du kan derimot bestemme deg for om dette skal få dra deg ned eller ikke. Og vi har alle dårlige dager hvor vi føler oss mindre bra og mindre vært. Jeg har selv flere komplekser for min egen kropp men det betyr ikke at jeg skal ha på meg burka hver dag.. Man må bare lære seg å leve med det i bunn og grunn :)

Jeg tenker også slik at så lenge du vet at du er en god person som er snill mot alle og enhver hvorfor bry seg om hva noen andre mener om deg? Såklart burde dere høre på hva deres nærmeste sier, men utover det så er det kun sunt og gi litt faen!

Tip number 3:

Confidence is the key! Det er riktig jenter! Selvtillit er rå sexy, men det finnes måter på hvor høyt man kan skryte om at man elsker seg selv! Jeg har alltid vært sånn som virker selvsikker på utsiden, men som i virkeligheten sliter med å akseptere meg selv - på innsiden. Er jeg ute blant folk så er smilet påklistret, for hvem liker å være med folk som er triste, sure og frekke? Mange jenter gjør alt for å passe inn men det de glemmer på veien er at INGEN ER PERFEKTE, og at en dyr canada goose ikke vil gi deg den langvarige selvtilliten som du håpte på! Så kjære alle jenter der ute som føler seg usikre: Alle er unike på sin måte og jeg vil tippe noen beundrer deg for de fregnene som du har,det lange håret ditt som du alltid klager på, eller de muskuløse leggene dine. Det viktigste er å være trygg på seg selv, og akseptere seg selv for den man er, canada goose eller ei!

Hva er viktigst? Å gjøre det som gjør deg selv lykkeligst eller å gjøre hva andre synes man burde gjøre bare fordi man vil ''passe'' inn?




First of all - har dere forslag til noen serier som jeg bare er nødt til å se? Second off all - det er ikke vits å foreslå Vampire Diaries, Pretty little liars, GG, Orange is the new black og alt innenfor den kategorien der.. Jeg hater sånn seriøst hver og en av de seriene! I know, ro ned trusa! Jeg er sær akkurat der så ikke foreslå slikt ?tull?. Serier som faller i smak hos meg er serier som The Kardashians, Revenge, Bad girls club,Toddlers og Tiaras! Såå, hvis dere har noen gode serier å anbefale så er det bare å kommentere under!

Jeg er ikke kjent for å være den som bryr seg så mye om nattesøvnen, noe som ser ut til å ha gått utover døgnrytmen min. I dag la jeg meg kl.0600 og sto opp halv 3 tihi! Vet dere hva som holder meg våken om nettene? Jo, realityserier haha! Eller, serier oooog en spesiell person som jeg relativt har en ting for for tiden hihi!

I helgen som var fikk jeg forresten endelig det nye bankkortet mitt, så da har jeg både fått norsk pass og nytt visa kort i orden wihuuu!

Trøttetryne og veldig lite sminke haha! Bare sånn at dere vet det assaaaaa hihii




Eat, sleep, cheer, repeat!



Hei hei darliiings!

Da var jeg tilbake i Trondheim igjen, og godt er det! Som jeg har sagt tidligere så har jeg et elsk hat forhold til trening. Jeg kan få meg selv til å trene insane mye i 3-4 uker, opptil to ganger om dagen men så sier det bom stopp.. Så gjett om jeg kommer til å føle meg dø de første gangene jeg setter foten innom treningssenteret igjen da? For fra og med denne uken starter hardkjøret.. Nå er det beastmode on til jul og knallhard jobbing for å nå dit jeg vil med treningen min.



En ting jeg har holdt litt hemmelig som jeg tenkte å si nå er at jeg skal starte på cheerleading igjen. Til helgen så skal jeg på audition/uttak for en av de beste cheerleading lagene i Norge! Når man er slik som meg så utsetter man alt til siste liten så jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har gjort en backflip eller toe touch på hele sommeren.. DERFOR har jeg trent en del styre nå i det siste, håper virkelig jeg kommer med på dette laget!! Jeg må stole på seg selv og ha troen på seg selv for å klare å prestere MITT beste på uttaket i helgen, og det skal jeg nok klare også!







Hei og god kveld alle sammen! Å ja, jeg klipte meg forresten kort igjen.. I wish I had the courage to do it again! Men ja, idag har jeg hatt så vondt i bena at jeg bare ha ligget pladask på sofaen haha! Men tilbake til hva dette innlegget egentlig skulle handle om. Er det noen som klarer å se en feil på bildet under?

Klarer du å finne en feil på bildet under? Hva da isåfall, kommenter?




Hei! Alle må se på LIVESHOW med meg og Ida Sofie kl.20:30 i dag!! Hihi, LINK: http://www.ustream.tv/broadcaster/15963223

Endelig er torsdagen her og i morgen braker det løst med JUGENDfestivalen.. Cant wait!! Men først vil jeg vise dere min favoritt instagram: @Camillaellinor heter hun. Denne instagrammen tilhører en av de fineste og hyggeligste personen jeg noensinne har møtt.. Kort fortalt om Camilla: Halvt brasiliansk Model Sanger og blogger.

Hun har det perfekte utseendet, etter min mening, SAMTIDIG som hun har den beste personligheten i verden! Aww, dette er en jente som bare har det. The w.o.w factor og hun legger ut mange fine bilder så sjekk ut instaen hennes HER & follow henne hvis dere vil :) Og ikke minst så har vi skikkelig lik humor haha!  Faktisk så møtte løp jeg på Camilla for en liten stund tilbake her i Trondheim og jeg hun var like hyggelig som hun virker på bloggen og like pen om ikke penere i virkeligheten enn på bilder :)


Følg henne på instagram og sjekk ut bloggen hennes HER folkens! Og kommenter, da ville hun blitt kjempe glad tror jeg :D

 




Nå er det jammen påtide å sette seg ned å blogge litt :) I dag har jeg sovet leeenge og tenkt en del.. Dette innlegget kom jeg på å skrive etter at mange har spurt hva jeg heter rundt omkring på ulike sosiale medier. Dere kan faktisk følge meg på både instagram, ask, facebook, og bloglovin.

Etter at jeg fikk maaaaange nye venneforespørsler fra lesere som vil bli venn med meg på facebook, har jeg laget en facebookgruppe der de som vil kan bli medlem!

På den private facebooken min godtar jeg omtrent kun folk jeg kjenner godt, så følg meg heller på denne facebookgruppen :) Der vil det også blir enklere å skrive til meg og følge bloggen videre. Dere vil kunne se alle innlegg som kommer ut på bloggen ++ mer!



Instagram: @LaurieDeline eller trykk HER for å følge meg

Bloggfanpage på facebook: Følg meg HER

Ask: HER

Min sin private facebookgruppe til de som vil følge meg der: www.laurie.blogg.no heter denne.

Bloglovin:

Facebook-privat: Laurie Deline

Så istedenfor å legge meg til som venn på facebook så kan dere nå bli medlem av facebookgruppen til bloggen. ÅHH - Et bilde av meg og bestisen min <333 Savn! Ute er det surt og kaldt.. #Missingthesummer :)

Ha en fin kveld videre!

Hva heter dere på instagram? Jeg kan helt sikkert se igjennom instagrammene deres og followe noen av dere!




Hei! Håper det går greit at spørsmålsrunden kom et par dager forseint? Jeg har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har fått tid til å besvare dem alt nå kl.2 på natten heh.Tok med færre spørsmål og prøver heller å svare utfyllende på de fleste av de :) Enjoy!

KJÆRLIGHET/VENNSKAP/FAMILIE:

Har du vært veldig forelsket i noen før? Er du forelsket i noen nå?

Hva skal man si? Vennene mine mener jeg er over gjennomsnittet gutte gærn men jeg er litt uenig med de. I det siste har jeg snakket med flere gutter men det blir liksom ikke noe mer enn det. Men ja, jeg har en spesiell fyr i kikkerten... Hihii! Samtidig som jeg skulle ønske han visste det som jeg føler så vil jeg ikke fremstille meg selv som en desperat person heller #Loveishard #Complicated

Kjæreste?

Nei. Jeg er 100% singel og jeg trives ganske godt med dette også. For en tid tilbake så trodde jeg at jeg var klar for et forhold men det har jeg skjønt at jeg ikke er. Med mindre

PERSONLIG:

Hvor mange har du delt deg med? (sex)

Flere lurer vel sikkert på dette - og det skjønner jeg hehe, neida. Jeg synes ikke dette er noe noen har noe med å gjøre så derfor tar jeg et valg om å ikke besvare dette spørsmålet.

Bare lurer, er du ikke redd for at de som har voldtatt deg oppsøker deg igjen?

Vet dere hva? Det er jeg egentlig ikke så bekymret for.. Eller, hvem prøver jeg å lure? Som nevnt tidligere så hadde alle disse personene en ''kontroll'' over meg, noe som fortsatt sitter igjen i meg den dag i dag. Jeg er totally paranoid, har nede persiennene, jeg har av lys i alle rom både på dagen/kvelden/natten og jeg går aldri ut når det er mørkt omtrent.. Jeg er såklart redd men jeg kan ikke legge meg i sengen og bli der i evigheten heller.. Så jeg prøver å komme meg ut av leiligheten selv om jeg naturligvis går rundt og er redd for å møte på en av de personene som utsatte meg for så mye dritt og vondt.

Jeg skjønner at enkelte lurer på dette, så selv om dette spørsmålet ikke ble spurt i spørsmålsunden så tok jeg det alikevel med.

Lurer på hvorfor du har prikker på halsen? Et langt arr på magen? Har du operert?

1. Solskade... Tok for mye sol da jeg gikk igjennom min værste fjortisperiode :) 2. Jeg fikk det arret etter en navlebrokksoperasjon som jeg gjorde da jeg var ca.10år.

Hei! Jeg bare lurte på hvorfor du har navle piercingen på undersiden av navelen og ikke over som de fleste gjør now days? Ps: du er drit pen, aldri la noen knekke deg for den du er! Som sagt, er det bedre å bli ikke likt for den du er enn å bli likt for den du ikke er!

Jeg har navlepiercingen nedenfor navlen av den enkle grunnen at jeg ble rådet til det, fordi jeg har et arr på oppsiden av navlen :) Enkelt og greit, da vet dere det også siden flere av dere har spurt :) Ps: du er skjønn <3

BLOGG::

Hvordan er det å være på topplisten? Føler du et konstant press eller er det kun gøy?
Jeg synes det er kun koselig jeg. Såklart kan man føle på presset nå og da, men etter denne lile uken som jeg har ligget på topplisten så har det gått fint, liksom :)
Favorittbloggen din?
Gjett to ganger da? Were talking WWW.KRISSSY.BLOGG.NO. Denne jenta er den fineste og tøffeste jenta jeg ''kjenner'' og hun er i tillegg en av de bloggerne jeg ser mest opp til. Jeg elsker hvordan hun gjør sin egen greie, kjører på med shorts på vinter f.eks. Hun ser itillegg ut enVictoria Secret model, helskjønn er hun :-* Jenta virker bare god tvers igjennom og slike personer faller jeg lett for :)


+ Noen spapshots fra tidligere i dag:

 



Turtelduene i fremsetet ^^


Det er bare å spørre i kommentarfeltet hvis dere lurer på noe mer!

Nå skal jeg sove, natta :)




''Du er kun en av de ''rosabloggerene''?'' Jeg? Tvært imot! Hvis du trodde det så tar du rimelig feil :)

Før jeg fortsetter videre med skrivingen vil jeg gi en stor takk til alle de herlige guttene som har støttet meg :) Jeg føler dere har tatt meg på alvor og jeg har faktisk fått 50/50 med meldinger fra dere gutter som fra jenter, ouhh! Dere er så gode og ha gutter! Tusen takk skal dere ha!! Det gjør meg rørt å se at det finnes gutter som dere, som har likt syn på denne saken, som meg selv! Dere gutteleserne mine = <333 Det at det finnes gutter som ser hva jeg ser betyr mye! Mer har ikke jeg å si, for nå.

Ja, jeg skal på JUGENDFESTIVALEN til alle dere som har spurt om det heh! Uansett, det jeg våknet til i dag var flere tapte anrop og en melding som sa følgende: Du ligger på 5.plass!!!!!! Jeg lå bare i sengen mens jeg så på mobilen.

Slik så jeg forresten ut da jeg var en tur i byen istad:

Rett etterpå åpnet jeg opp pcen og der fant jeg 165 kommentarer på bloggen, flere e-poster og 60+ meldinger på facebook. Alt dette på knappe et døgn! Tusen takk for den enorme støtten alle fine medmennesker! Itillegg så hadde nesten 1,7 tusen MENNESKER delt blogginnlegget mitt ..! Jeg hadde forventet oppmerksomhet på et så personlig innlegg som det jeg skrev men jeg hadde aldri i min villeste fantasi forventet noe som dette. Responsen på dette innlegget kom som en tornado mot meg, og hvis dere lurer på hvorfor ansiktet mitt ser oppsvulmet ut så er det fordi jeg har felt en del tårer både i dag og i går. Beklager at jeg skriver så sent til dere som dette, men hele dagen har gått til å svare på melding, etter melding, etter melding (Dette med glede såklart!) nesten. Det viktigste for meg er å svare hver eneste person som skriver til meg, men dette tar tid og det håper jeg dere forstår :) Alle vil få svar i løpet av kvelden , jeg trenger bare et pust i bakken først..



Det gjør meg vondt helt inn i hjerterota å tenke på hvor mange unge jenter som skrev til meg at de selv hadde blitt voldtatt eller som forteller MEG at noen i vennekretsen demmes hadde blitt det. Minst halvparten av meldingene jeg har fått er fra jenter som har opplevd noe av det samme som meg selv.. Bare det i seg selv sier hvor syk verdenen vi lever i er..! Sånt skal jo ikke skje....

Det stikker også i inni meg hver gang jeg kommer over en melding/kommentar/e-post fra en jente som sier at hun ser på meg som sitt største forbilde fordi at jeg er så åpen og at hun selv nå vurderer å anmelde sin voldtekt til politiet! Vi bloggere har en mye større makt enn hva jeg trodde - og jeg begynner først nå å skjønne at jeg har påvirket 26 000 personer til å gå inn på bloggen min å lese LIVSHISTORIEN MIN.... Jeg har lest hvert ord i kommentarene dere har lagt igjen.. Det betyr så mye, samtidig som det gjør vondt å lese alt det vonde som noen av DERE har gått igjennom!




DERE som leser bloggen min er heltene mine! Dere er grunnen til at jeg står opp hver morgen. Aldri glem det! Når man får den responsen og enorme støtten som hva jeg har fått så kan man ikke gjøre annet enn å smile!

Fortsett å spre ordet videre, del innlegget mitt og fortsett med dette helt til media ikke kan lavære å høre på oss!! Et nei er et nei, det betyr ikke kanskje, et nei betyr ikke ''senere'', eller ''ja''. Et nei er nei! Det skal være nok å si nei, jenter! Vi gir oss ikke før media tar oss på alvor! Og deretter politiet og forhåpentligvis så kan vi gjøre en forskjell i og med at omtrent alle voldtektsaker blir henlagt. Alt går igjennom media, vi ser jo kun hvor stor ''makt'' sosiale medier har og hva om vi hadde fått en slik sak ut i avisene, på tv, på radio? Det har jeg troen på at vi kan klare også :)

EDIT: Det vil sikkert være noen som misforstår innlegget mitt men slik er det alltid. Jeg mente alt jeg skrev på en god og ærlig måte, håper ikke noen blir fornærmet/provosert.

Klem fra meg -L-

Del gjerne dette innlegget videre!




!!(Personene som er nevnt i dette innlegget er IKKE min ekte familie. Men de som jeg bodde hos da jeg kom til Norge. Altså, de som jeg kom til Norge med. Jeg hadde et annet pass, navn og identitet. Tenk over det mens dere leser innlegget)!!

Kjære du som leser dette, vær så snill ta deg tid til å lese hele innlegget selv om at det er litt langt :)

For mange kommer nok dette som lyn fra klar himmel. Et sjokk... Jeg har både tenkt meg om en og to og tre ganger om jeg skal publisere så mye av privatlivet mitt ut på nettet. Men om jeg ikke gjør dette hvordan skal det ellers bli en forandring?  Ja, det kan hende at det at jeg deler en så sårbar side ved meg selv slår tilbake på meg.. Hvem vet? Men det er ikke det viktig nå. Jeg vil hjelpe andre som er/har vært i samme situasjon som meg. Koste hva det koste ville. Jeg sitter her og skjelver, fryser og føler meg tom innvendig. For første gang så skal jeg forsøke så godt jeg kan å fortelle dere absolutt alt. Grunnen til det er fordi JEG mener at ingen mennesker fortjener å bli behandlet på den måten som jeg ble. Ingen, uansett hvor mye grusomt de har gjort. Jeg har personlig gått igjennom et helvete. MILDT sagt, mer enn de fleste kan forestille seg men skal alle få vite alt. Her er min historie.. Uten noe form for overdrivelse, fantasi eller noe som helst. Dette er hva lille meg har vært igjennom. Den nakne sannheten som vil sjokkere de aller fleste.. Jeg gråter mens jeg skriver dette så om det er noen skrivefeil i teksten så beklager jeg for dette! Min historie er som tatt ut av en traumatisk CSI episode - eneste forskjellen er at dette ikke er en tv-serie. Dette er livet mitt og bagasjen jeg går og sleper på hver bidige dag.

VOLDTATT SOM 7ÅRING AV MIN EGEN ''FAR''

Jeg var 7-8 år første gangen ''pappa'' voldtok meg.. Langt inn i drømmeland så kunne jeg kjenne en hånd løfte dynen av meg. Der lå lille meg iført kun en truse og i forsterstilling slik jeg alltid brukte å sovne. Jeg kunne føle hånden til ''pappa'' oppover låret mitt, han tok av meg truse men den eneste følelsen jeg følte var forvirrelse. Det og tomhet. Vi hadde ikke sex men ''pappa'' påførte smerter på den da lille og spinkle kroppen min. Neste dag dro jeg på skolen, latet som ingenting såklart ettersom jeg hadde blitt truet med at om jeg så mye som fortalte noen min og ''pappas'' lille hemmelighet så ville han voldta meg igjen og drepe familien min. Jeg kunne ikke la han skade familien min.. Så jeg holdt tyst hver gang han kom inn på rommet mitt om nettene. Jeg er sikker på at jeg oppførte meg spesielt på skolen, holdt meg litt for meg selv og var ekstra agressiv mot guttene i klassen.. ''Om de bare visste alt'' - var en tanke som ofte streifet meg. Men ingen tok handling. Ingen lærere spurte og jeg sa heller aldri noe til noen. Mitt spørsmål er, hva er det som gjør det ''greit'' å voldta en barn som er under 8år? Eller en annen person sånn i det heletatt?

Etterhvert begynte ''pappa'' å presse meg til å gjøre ting på han, men kun de gangene jeg og han var helt alene hjemme. ''Yorh, gå og lås døren'' brukte han å si. Så sta som jeg var nektet jeg jeg hver eneste gang. (Yorh var mitt gamle navn, den andre identiteten min).

''Pappa'' ropte plutselig på meg en dag, men jeg tenkte ikke stort over det. Men jeg angrer til den dag i dag på at jeg ikke bare lot som om at jeg ikke hørte han rope. For denne dagen voldtok ''pappa'' meg for første gang. Om jeg lukker øynene så kan jeg huske hvor smertefullt hele denne opplevelsen var. Jeg kunne kjenne smerten spre seg igjennom kroppen min, hva faen var dette her liksom? Jeg gråt mens han holdt på, jeg sa gjentatte ganger ''stopp'' men han hørte ikke på meg.. Da han var ferdig så lå jeg der på sofaen, splitter naken og følte alt var min skyld. Jeg følte at jeg kunne ha stoppet han om jeg bare hadde skreket litt høyere, eller bitt hånden til ''pappa'' enda  litt hardere enn hva jeg gjorde.

Jeg ble etterhvert ''vandt'' til de seksuelle overgrepene. De skjedde regelmessig, cirka hver natt. Jeg følte meg som et objekt. En gjenstand som ''pappa'' bare kunne gjøre som han ville med. ''Jeg er en ''nikkedukke'' brukte jeg å tenke. ''Pappa'' kan gjøre hva han vil mot meg og slippe unna med det, og alt er kun min feil'' sa jeg ofte til meg selv. Etter en stund så slo ''pappa'' meg hver gang jeg ikke gjorde som han sa. Det kunne være alt fra at jeg ikke skylte ned i doen FOR han, eller ikke lagde middag til han. Han fant alltids en grunn til å fysisk slå meg på ryggen, på håndflatene eller i ansiktet. Han brukte også å slå meg og ''broren'' min med et belte eller en stor lang kjepp. Noen ganger hvis vi var ekstra rampete så ble vi slått rett på knoklene, fordi håndflatene våre blødde sånn..

Hvis jeg sa nei til å gjøre som ''pappa'' sa ga han meg en skikkelig omgang slik at jeg ikke klarte å fysisk ''komme'' meg på skolen dagen etter. Mens andre ganger så truet han meg på livet og bandt meg fast til dører eller i badekaret. Hvilken 8åring ville ikke gjort akkurat det samme som meg om de blir bitt fast og vet de ikke kan unnslippe no matter what? For det var nøyaktig det jeg trodde: Jeg trodde jeg ikke kunne komme meg unna overgrepene! Jeg trodde det var lov å voldta et uskyldig menneske helt til hun blør og ikke klarer å reise seg opp fra bakken. Jeg var rett og slett kjempe syk på den tiden.. Og da var jeg 8-9år liksom. Nå i ettertid så har jeg skjønt at dette ikke er greit, ingen har lov til å tvinge seg på noen om de sier ''nei'' eller vedkommende ikke ønsker det.

''JEG BLE VOLDTATT AV MIN EGEN BROR''

Etter 2 år (2005) så flyttet jeg og broren min i beredskapshjem etter at vi fortalte barnevernet at det var vanskelig å bo med ''pappa''. Jeg følte meg for første gang 110% trygg, trodde jeg. Plutselig skjedde det noe som jeg aldri så komme..

MIN egen ''bror'' begynte å voldta meg, hva er sjansen for det liksom? Han var litt eldre enn meg, sterkere og brukte derfor makt til å få det som han ville. Dere vet, samme regla men truingen osv og jeg var livredd hver natt. Fordi jeg og broren min delte rom OG seng. Hvis jeg sa nei til sex så ble jeg slått. Det var en gang han gikk litt for langt. Jeg stod og kjeftet på han fordi han oppførte seg så slemt mot meg. Vet dere hva han gjorde tilbake? Han kastet en spiss isbit på størrelse med en fotball rett i ansiktet mitt. Jeg begynte å blø fra øyet + øret mens han fikk nada kjeft av de vi bodde hos. Etter en stund så flyttet vi på et barnehjem i Orkdal. Da stoppet broren min å legge henda på meg. Men 3 måneder senere så flyttet vi tilbake til ''mamma'' og da var det rett tilbake til det gamle helvete. Heldigvis bodde ikke mamma og ''pappa'' sammen på den tiden men ja. Å bli voldtatt er å bli voldtatt tenkte jeg. Det er ingen som bryr seg om meg uansett så jeg fortjener vel at dette skjer med meg . . Jeg vurderte mange ganger å rømme men hvor skulle jeg dra? Jeg var 9år og følte ingen brydde seg om meg.

Siden ''mamma'' visste at jeg hadde blitt voldtatt og til og med  da valgte å ikke ringe politiet så tenkte jeg: Hva skal jeg som kun var et barn gjøre? Ingen kom til å tro meg.. Uansett, mamma fikk seg ihvertfall en mannlig venn som oppførte seg svært rart rundt meg. En dag tvingte han meg med hjem til seg selv og ba meg kle av meg.

THREE TIMES A CHARM? JEG BLE KIDNAPPET OG SEKSUELT MISBRUKT

Selv om det kjennes ut som at noen river ut hjertet mitt akkurat nå så vet jeg at det er verdt det hvis dette kan hjelpe noen der ute. Så jeg forteller dere det tredje tilfellet hvor jeg ble utsatt for seksuelle overgrep.

Denne mannlige vennen til ''mamma'' hadde satt opp flere kameraer i rommet og begynte raskt å ta bilder av meg. Nakenbilder.. Så bærte han meg inn på rommet sitt og begynte å ''ta'' på meg. Kort fortalt da: Vennen til ''mamma'' gjorde sitt og kjørte meg hjem igjen.. Jeg så han ikke på en stund men før vi visste om det så begynte ''pappa'' og ''trakkasere'' mamma. Han ringte ned telefonen hjemme og kom innom og truet med å drepe meg hvis jeg ikke flyttet inn hos han igjen. Da satte ''mamma'' ned foten og sa ''Laurie, skal aldri flytte til deg *''. Dette gjorde pappa rasende, noe som igjen førte til at pappa sa ''Jeg skal drepe Laurie før den dagen jeg dør, jeg mener det, hun skal flytte til meg!!''. Vi levde etter den dagen i frykt. Jeg levde i frykt for å bli skutt ned på gata. Og jeg levde samtidig i frykt for å bli voldtatt av både min ''bror'' og min egen ''far''.

Noen måneder etter så flyttet jeg i forsterhjem og etter det fikk vi anmeldt både ''pappa'' og vennen til ''mamma''. Ikke før i 2006 anmeldte jeg saken. Fostermoren og fosterfaren min troddepå  meg da jeg fortalte om voldtektene, jeg følte for første gang at jeg ble tatt på alvor. Jeg ble sendt til Trondheim på underlivsundersøkelse, i flere avhør rundt omkring og jeg fikk ''endelig'' fortalt min side av saken. Men ikke nok med det: Jeg kom såklart ''tilfeldigvis'' i klasse med sønnen til voldtekstmannen min i 8.ende..... Så da gikk jeg i klassen med sønnen til ''mamma''sin venn fra 8-10. Det at jeg overlevde DET vil si for meg at jeg kan klare alt jeg vil her i verden. Så lenge jeg aldri gir opp og står for det som jeg mener er rett!

Min fostermor en den sterkeste og mest fantastiske damen jeg vet om!! Hun har lært meg så mye og hun trodde på hvert eneste ord som jeg fortalte hun. Folk som ikke har opplevd det som jeg har opplevd aner virkelig ikke hvor stor frykt man har for å ikke bli trodd. Eller, for å bli fortalt at man la opp til det selv, at man ba om å bli voldtatt.. Hvem er det som går rundt og ber om å bli voldtatt, som om at voldtekt er en ting som bare kommer springende mot en! Nei, en jente ber ikke om å bli voldtatt selv om hun har på seg en kort kjole, eller flørter med deg, eller virker ''seksuell'' i oppførselen. Og det er akkurat der folk er så jævla trangsynte? Jeg blir rasende inni meg når jeg tenker på de menneskene som mener at det er voldtektsofferet sin feil at h*n ble voldtatt. All tvil og alle spørsmål rettes mot offeret, ikke han/de som gjorde en straffbar handling. Og det er helt bak mål spør du meg.. For etter min mening så er det ingen mennesker som fortjener å bli voldtatt uansett hva, ferdig snakka! Dette er også grunnen til at så mange voldtektsofre ikke står frem, fordi folk er så fordomsfulle og man blir dømt med en gang man stikker seg ut i mengden.

Mine voldtekstmenn fikk aldri noen straff, og vet dere hvorfor? Jo, fordi ingen av vitnene mine ville vitne mot de tre forskjellige personene som voldtok meg. Min bror var for ung til å tiltales så han ble aldri anmeldt ... Den saken ble sett på som ''incest'' (Politiet trodde fortsatt at vi var helsøsken) og det var det liksom. Og visste dere at 12% av anmeldte overgripere straffes? Hvor motbydelig er ikke det? Og vi lever tydligvis i ''verdens beste land''? Ja, det tror dere vel. Erstatning fikk jeg heller, hvor sykt er ikke det? Ikke at pengene er det viktigste her, men når noen gjør noe sånt mot en menneske og går ustraffet fra hele situasjonen også får ikke jeg ERSTATNING engang.. That's unreal to me!

HVORDAN DET Å HA BLITT VOLDTATT FØLES UT SOM?

Det å ha blitt voldtatt kan beskrives som å miste en stor del av seg selv. Man føler seg etter en voldekt skyldig som faen! Man føler alt er en egen feil, og man skammer seg. .. Derfor dusjer ofte de fleste voldtektsofrene før de anmelder saken. De føler seg skitten, og vann og såpe er det eneste som kan gjøre de ''rene'' igjen. Ellers, tar dine egne tanker totalt over og man føler seg ofte som den største hora på jordens overflate. Og knust. Og ensom. Og alene. Men dette er langt ifra sant og det er den/de som voldtok deg som har gjort noe straffbart. IKKE DU! Husk det! DET ER ALDRI DERES FEIL JENTER, HØRER DERE DET??

Det å bli voldtatt trenger ikke å bety at livet ditt er ødelagt, og over for godt. Jeg kan ta meg selv som et godt eksempel der. Jeg er et levende bevis på at man kan komme seg opp igjen fra bunnen etter å ha blitt seksuelt misbrukt & slått/brukt fysisk voldt mot i TRE JÆVLA ÅR. Da klarer du også å reise deg opp vennen!! Jeg hadde ingen jeg kunne snakke med i flere år. Min EKTE familie bodde og bor fortsatt i Liberia og jeg har ikke sett min EKTE mor siden mai 2003 (Min ekte familie bor i Liberia, Afrika). Jeg hadde absolutt ingen som var der for meg - før jeg flyttet i verdens beste fosterfamilie som virkelig tok grep på saken og gjorde alt de kunne for meg! Det jeg mener er, klarer jeg det så klarer du det. Anmeld voldtekten, få de svina i fengsel og husk at ingenting av det som skjedde er din feil! Uansett hvor tøft det er så VET jeg at du klarer det. Det kommer til å ta en stund før du klarer å stole på menn/gutter men husk bare at du på denne stien ikke tar alle gutter/menn under en kam.. Det finnes fantastiske gutter og menn der ute og du vil en dag finne den ene som respekterer og elsker påtross av hva du har opplevd! Jeg lever da jeg, og pusher meg selv til det ytterste for å smile hver dag som går.

Vi mennesker er sterkere enn hva vi tror, og jeg håper at det at jeg går ut med min historie kan inspirere en ung jente der ute i lille Norge! Jeg vil tilslutt sitere noe som Annijor aka Anniken Jørgensen skrev på sin blogg, for det synes jeg passet meget godt inni her: ''For værsåsnill å husk en ting i livet. Uansett hvor vondt du har det? Aldri tro at du vet hvordan noen andre lever sitt liv. Jeg vet ikke hvordan du som leser dette har det innerst inne, for deg er kanskje mitt innlegg her en liten bagatell i forhold til hva du har opplevd. Men jeg er ikke deg, og du er ikke meg. Jeg har mine problemer, du har dine. Aldri glem det.''

Det å fortelle noen at man er blitt voldtatt er ikke tabu/feil og er på samme måte som alt annet helt lov til å snakke ærlig og åpent om!

Jeg er en av de første bloggerne i Norge som står frem om at jeg har blitt voldtatt, og jeg skammer meg ikke overhode! Jeg har kommet meg sterkt ut av dette, jeg og det er jeg dødsstolt over meg selv for! Jeg ville aldri vært den samme personen foruten disse hendelsene, selv og jeg gjerne skulle ønske jeg slapp belastningen som de har gitt meg. Jeg vil være et forbilde og stemmen til alle voldtektsofre som føler skam fordi de har opplevd å blitt tråkket over.. Jeg er der for dere om dere vil snakke med meg.. Jeg vet hvordan det er.... Jeg har trossalt opplevd dette 3 ganger. Det gjorde meg veldig vondt å åpne meg om akkurat dette temaet siden jeg har holdt det hemmelig siden jeg var 7-8år gammel. Jeg kan kjenne mitt eget hjerte trekke seg sammen, og klumpen i magen var der konstant igjennom hele prosessen av å skrive dette innlegget. Tiltross for det og mye tårer på puten så er det verdt det! Å få det ut, fortelle alle, hjelpe andre som er i samme situasjon som meg selv!

Men dere? For at innlegget mitt i det heletatt skal bety noe i det store sammenhengen, så hadde jeg satt pris på at DU delte det videre på facebook. Så versåsnill du som leser dette, hjelp meg å spre innlegget videre, slik at at noen som er blitt utsatt for voldtekt forhåpentligvis kan lese det og se at det ikke er deres feil at de ble utsatt for dette! Og at de kanskje føler seg bedre av å lese at man aldri må gi opp og at livet alltid går videre!

Så - la oss sammen få lys på en sak som i 90% av tilfellene aldri blir snakket om. Det er nemlig saker som denne de store avisene burde skrive mer om. Ikke sporten, ikke været og ikke fotball. Men dette. Er dere ikke enig enig? For tro meg, det vil gjøre en forskjell hvis hver eneste person som leser dette deler det videre :)

Hilsen deres kjære L

Hvis det skulle være noe eller du bare vil dele dine erfaringer med meg så kan jeg kontaktes på Laurieyei@hotmail.no eller på facebook der jeg heter Laurie Deline. Begge de stedene så svarer jeg på alle henvendelser :)

- Følg gjerne bloggens facebookside HER

- Følg meg på instagram HER.

Og del dette innlegget ved å trykke på ''facebook-knappen'' på venstre siden nederst i innlegget.

 



/ *Lik* dette innlegget om du foretrekker at jeg heller svarer på spørsmålene over video enn i et innlegg. /


Først må jeg bokstaveligtalt få bukke og takke for at bloggen har seilt oppover topplisten, og ligger i skrivende stund på en 24.plass på topplisten!!! (Se for dere meg stå og bukke og prise dere opp i skyene). Dere altså, dere smeltar mitt hjarte! Jeg har fått MANGE flere nye leser siden forrige spørsmålsrunde så hva passer ikke da bedre enn å kjøre en ny spørsmålsrunde nå?

Jeg kommer til å dele spørsmålene deres opp i fire emner: Kjærlighet/Vennskap/Familie, blogg, personlig og trening/mat. Kjør på med spørsmål! Jeg svarer på ca.25 spørsmål i morgen.

''And she'll continue to smile no matter how hurt she is.''

For sånn er jeg som person. Jeg smiler påtross av at jeg har grenet meg i søvn to netter på råd nå. Jeg kan vel si dere hva som foregår da.. Det er skjedd noe i privatlivet mitt, og når det omhandler sin nærmeste familie så blir man lett veldig beskyttende og redd. Håper dere har forståelse for at jeg trenger litt pusterom..! Jeg er fullt og helt tilbake på bloggen i morgen, jeg har det ok så dere trenger ikke å bekymre dere.. Trenger bare en pause! Klem <3

- Spør om alt dere lurer på, og jeg skal som nevnt fikse å besvare spørsmålene på video om dere vil dette?






Dagen i dag har vært en av de fineste på svært lang tid!! Det var sååå gøy å møte Annette igjen, vi har jo ikke sett hverandre siden innspillingen av IDOL 2014 noe som er ukesvis siden. Vi hadde det dødsmoro sammen da og det hadde vi nå også. For min del så kan bare sesongpremien av IDOL 2014 komme, for nå begynner jeg å bli sykt utålmodig! Anyways, vi dro på en restaurant som heter UNA og bestillte hver vår pizza. Der satt vi en lang stund og bare snakket om IDOL mens vi spiste.

Et tema vi begge bestandig brakte opp er at vi begge gruer oss til å se hva dumt vi nå har sagt/gjort på TV.

For det er langt ifra småe saker å skulle snakke til de 1,2 millioner seerene som er tallet på hvor mange mennesker det er som ser på hver episode :O Skrekk og gru! Det de fleste vennene mine fra IDOL sier de ser minst fremtil er å se en scene av seg selv hvor de sier noe dumt/lite gjennomtenkt, noe som er helt naturlig såklart.

Jeg derimot, det jeg bekymrer meg mest for er å se om håret mitt så ok ut forann kamera. . . Man ser hvor fokuset ligger hos denne frøkna ihvertfall HAHA! Misforstå meg riktig: Dere vil nok også få se flere sider av meg som jeg ikke har vist på bloggen og enkelte øyeblikk hvor jeg virker ganske sårbar...

Er det noen som gleder seg til å se på IDOL førstkommende mandag?

Fineste Annette mi <3






''Rule number one is that you gotta have fun''

Hei alle sammen :)

For en vind.. Jeg står der og skal knipse noen outfitbilder mens vinden bare herjer på. Jeg tror jeg ''spiste'' mine egne hårstrå om hverandre nærmest og ja, huff. Håper likevel jeg fikk noen fine bilder heh. Og ellers er livet helt fantastisk da hihii! Straks så skal jeg ta bussen for å møte Annette som jeg nevnte til dere i går. Først skal jeg bare touche opp litt på sminken og lese over kommentarene deres! Alt av det som jeg har på meg er forresten nytt, kjøpte alt i går. Vi skrives litt senere fininger!

Hva synes dere om antrekket, likte dere det?









Topp: Bik Bok / Skjørt H&M / Veske: Bik Bok / Sko: Shoeday

''Lik''/Del gjerne innlegget videre!








Følg gjerne bloggen min på bloglovin.

Prøvde meg på litt annerledes sminke i dag, hva synes dere, er sminkeferdighetene mine godkjent eller.. ikke? 



 Etter at de to som jeg bor sammen med kom hjem fra skolen så tok vi bussen til byen sammen. Der fikk jeg shoppet mindre enn jeg skulle ønske (fant nesten ingenting fint i butikkene), tenkte å vise dere innkjøpe i morgen hvis dere vil? Ellers så klarte jeg å søle starbucks nedi hele vesken og utover alle de nye tingene jeg hadde kjøpt så dere kan tenke dere hvor irritert jeg ble..





What? This? You mean my life? Man kan seriøst aldri bruke for mye tid på å sjekke/bruke sosiale medier, enig?





''Fantefjeset'' som sniker seg frem en gang iblant..

Om få strakser så skal jeg sette meg ned å planlegge videobloggen som kommer ut på bloggen i løpet av uken wihuuu. Og i morgen skal jeg tilbringe tid med nydelige Anette btw. Klarer nesten ikke å vente til å se henne igjen!!




Jeg sitter og smiler mens jeg leser igjennom kommentarene som dere har lagt igjen i det siste. Dette fortjener en stående applaus, herregud så snille mange av dere er! Bloggen ligger på 48.plass på topplisten as we speak, takket være alle dere som klikker dere innom her dag etter dag. Tusen hjertelig takk for at dere er de beste leserne jeg noen gang kunne ha hatt! Dere aner ikke hvor takknemlig jeg er..! Jeg har derfor ordnet en overraskelse til dere...

I samarbeid med PERSONLIGALMANAKK.COM så er jeg så heldig å få dele ut en nydelig personlig almanakk til en av dere lesere. Hvem har ikke lyst til å vinne en konkurranse som denne, liksom? Det er ikke noe å skjule av så og si alle toppbloggere ihvertfalln er eier av en eller flere av disse skjønne personlig almanakkene. Og jeg forstår de innmari godt! Vinneren av konkurransen får selv velge hvordan almanakken skal se ut utseendemessig. Alt ifra farger, bilder, skrifttype, størrelse and so on er helt opp til deg selv å bestemme hvordan du vil ha. Ønsker dere litt inspirasjon så kan dere se på Eirin Kristiansen's almanakker som er på bildene i dette innlegget :)

For å melde dere på konkurrransen så må dere gjøre følgende:

1. Like bloggen min på facebook HER , dele dette innlegget på facebook + legge igjen fullt navn i kommentarfeltet.

Er ikke almanakkene sååå fiiiine eller hva dere? Følg forresten gjerne PERSONLIGALMANAKK her: Facebook HER Instagram: @Personligalmanakk Snapchat: Persalmanakk (Les: Hvor de har unike tilbud som dere ikke vil gå glipp av..) Jeg trekker en vinner den 17.august.

Jeg sjekker såklart om vinneren har følgt alle reglene! SÅÅÅ LYKKE TIL BABES <3








Jag älskar sjokolademelk!

Hei folkens!

Nå som jeg er ''alene'' hjemme så skal jeg KUN chille max, kanskje sette på en film imens jeg hiver i meg kjøttdeig og tortillas med smeltet ost på toppen. YAMMI! Jeg lyver når jeg sier at jeg ikke savner å bo alene. Ikveld derimot så har jeg denne samme feelingen igjen, følelsen av å kun være seg selv i sitt eget hjem. Begge roomiene mine er dratt til venner fordi de skal ut på byen i kveld mens lille meg sitter igjen hjemme å tvinner tommel totter heh.. Jeg trives pretty much i mitt eget selskap og liker egentlig å være i min egen lille boble og bare gjøre hva jeg føler for.



 

Hva bruker dere å gjøre når dere er hjemme alene?

Vi skrives senere ikveld, da kommer det også en bloggkonkurranse på bloggen så følg med! Love u guys!






Hei og god kveld!

Når man skriver en blogg slik som jeg gjør så får man av og til en del hat :) Spesielt hvis man ligger på topplisten, noe jeg selv har gjort i det siste. Mange ville nok blitt lei seg om de fikk høre slemme ting om seg selv og rykter som er usanne, men jeg derimot.. Skal jeg VIRKELIG si dere hva jeg gjør når jeg får hat-kommentarer?

Dette:

Køøødda. Ta det med en klype salt ALT jeg skriver. Jeg har faktisk et så lame liv at jeg fremprovoserer de reaksjonene i dere haterne som jeg er ute etter å få sett.. Hvis dere ikke skjønner at mesteparten av det jeg sier er ironi så vil dere ikke skjønne det om jeg forklarer det heller. Period :)

Dette er min ekte reaksjon derimot:

http://www.kissies.se/wp-content/uploads/2014/01/tumblr_mfbli0DfY81s02r2mo1_500.gif

Etterfulgt av..

Til og med vennene mine klarer ikke å stoppe å le mens de leser igjennom alle de motbydelige kommentarene og mailene jeg får! Det sier vel sitt eller hva? :)

..Når menssmertene prøver å knivstikke deg fra innsiden av livmora (Ja, du leste riktig) så provoserer det frem et slikt innlegg fra meg hihi. Dere trodde kanskje at jeg hadde fått noe hardt i hodet etter gårsdagens oppdatering men der tok dere rimelig feil gitt.. :-* Alle dere som kommenterer fint derimot er de beste i v!

Natta , puss och kram!

 




God morgen kjære leser!

Håper vi kan overleve å se litt hud og pupper - noen av dere klikker hver gang jeg legger ut bilder der jeg kun har på sportsbh. Men nå er dere advart, så istedenfor å skrive dritt så kan dere gå et annet sted sånn cirka NUUUU.. Dette innlegget er såklart ment 110% seriøst til alle de som lurer..

Siden jeg ofte blogger på kvelden så kommer dagens første oppdatering tidlig på dagen. woho. Det er en grunn til at jeg kun har vært i aktivitet 1 gang etter jeg tok restylane: Det er fyfy og trene etter en slik behandling. De fleste som har/har tatt restylane vet sikkert at man burde være sengeliggende i noen dager etter behandlingen. Vel, derfor turnet jeg rundt på stuegulvet + jeg fikk gjort en del styrke før min avtalte restylane time :)









Likte dere bildene?




 !!dette er et køddeinnlegg!!  !!dette er et køddeinnlegg!!  !!dette er et køddeinnlegg!!

Noe jeg ikke har fortalt og som mest sannsynlig forklarer mitt fravær fra bloggen .. er at jeg har tatt restylane i leppene. Man kan ikke kalle seg en ekte blogger før man har tatt restylane eller silikon uansett. Det er trossalt utseendet som er viktigst her i livet, ikke hva som er på innsiden.

De faste leserne mine ville sikkert gjettet seg frem til dette naturligvis, spesielt utifra bildene i innlegget - og siden jeg ikke GIDDER noen spekulasjoner rundt temaet så sier jeg det bare med en gang. Jeg hadde egentlig tenkt å holde dette privat siden det er nokså personlig - men folk ville funnet ut av det så ja.

På grunn av at jeg vet mange av dere kommer til å gå bananas i kommentarfeltet så vil jeg minne dere på at dette er min kropp, mine penger og mitt utseende. Altså, jeg kan gjøre hva jeg vil med min egen kropp og sånn er den saken. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan la seg provosere over noe sånt men noen tar seg vel tiden til sånt også :) Dessuten så er det MYE finere med store og fyldige lepper + det er det guttene liker best.

Man skal ikke kun bry seg om hva gutter liker men helt ærlig så er en gutts mening det eneste som betyr noe for meg.. Og hvem kunne motstått å kysse leppene mine nå liksom? Vel, bli så provoserte som dere vil men dette er ikke noe korketriks som er gjort leppene mine større og fyldigere..

Jeg har alltid mislikt hvordan leppene mine ser ut faktisk. Dette vet til og med vennene mine, lærere jeg har hatt og min nærmeste familie. Så jeg bestillte time her i Trondheim for å sette inn restylane for noen dager siden. Først så var leppene mine giga store men nå har hevelsen gått ned. Jeg er stor fornøyd med resultatet, leppene mine ble passe store og hun som gjorde det var helt enig med meg angående hvor mange ml jeg skulle ta. Det gjorde heller ikke så vondt som folk sier, og jeg anbefaler det til alle.



Ikke sant det ble fint dere? Har noen av dere restylane?




Jeg har hørt utalligvis av ganger at vi jenter er noen rare skapninger.. Og vi oppfører oss visst som noen små monstre når vi har the time of the month.. Her kommer en oppsummering fra min side om ting vi jenter gjør og sier når vi har mensen. Hvis du kan kjenner deg igjen i noe av det under så kan du gjerne dele innlegget videre SISTA! <3

1. Det virker som om at gutter utnytter alle muligheter bare for å si at vi jenter er noen møkkakjerringer når vi har mensen. Altså, hver minste ting vi jenter gjør som gutta ikke liker betyr for dem at vi tydligvis har mensen. De klarer ikke kun og tenke det i sitt eget hode, neida. Gutta er nødt til å spørre HØYT. ''Du er så jævlig sur..Har du mensen eller?''....

2. ''JEG VIL DØ, ALT GJØR VONDT, KAN IKKE JEG BARE DØ?!'' - trenger jeg å si mer angående dette punktet?

3. Hver minste ting en gutt gjør er irriterendes og om kjæresten konfronterer deg om din såkalte ''mensen-oppførsel'' så blir det rabalder i hjemmet, og du forsvarer deg med at han bare vil gjøre sånn at du føler deg dårlig eller  bare vil krangle eller ikke skjønner en dritt om hvordan det føles å ha mensen.

4. Tanken om å skrive ned datoen du fikk mensen streifer deg, men så forsvinner den like fort igjen. Måneden etter så blir du like overrasket når det plutselig drypper der nede, if you know what I mean haha. Opsi!

5. Når vi har mensen så tror vi at alle gjør ting kun for å irritere oss, og vi skjønner rett og slett ikke hvorfor folk ikke kan skjønne at vi går igjennom en helt forferdig periode nå.

6. ''Beklager om jeg er en skikkelig bitch nå men jeg har mensen noe som vil si at jeg har nada kontroll på hva jeg prater om og jeg stiller meg heller ikke ansvarlig for noe av det jeg gjør mot deg om du går over streken '' - er en setning du stadigvekk hører jenter si når de har mensen.

7. Vi går rundt og ønsker vi var gutter i denne perioden månededen. ''Gutter har det SÅ mye enklere'' er noe vi jenter ikke er akkurat flau for å si akkurat.. Eller hva jenter?

8. Det er onsdag, noe som betyr dobbelttime med gym på skolen men vi orker ikke å ta med gymklær på en gang. Fordi vi er fullt klar over at vi slipper unna å ha gym om man bare forteller gymlæreren at vi har syke magesmerter aka mensen.

9. Den følelsen når man står i butikken og tenker: ''Åh , hvorfor er tamponger så dyrt å kjøpe? Kunne ikke staten bare gitt ut sånt gratis så hadde alle vært blide og fornøyde.''

10. Nå som vi alikevel har mensen og er max opplåst hvorfor ikke spise en muffins, litt chips, sjokolade, taco, middag og en stor porsjon Mccern. Vi blir jo ikke akkurat feite og dessuten så fortjener vi dette siden vi har mensen.

11. Sa noen av de hadde sjokolade? Hvem??? GIIIIII MEG SJOKOLADE NÅ!!

13. Noen ganger så ligger du bare inne i sengen mens du skriker inni puta fordi smertene ikke vil ta å gi seg. #Hatermensen #FML #Whyme #IHATEKIDS #EVERYONEHATESME

14. Mange av oss hater og bli tatt på av kjæresten/moren vår/andre når vi har mensen. Hvis noen tar på meg personlig så får jeg lyst til å sparke de i trynet. ''Ikke ta på meg'' *bitch blikk*

15. Du er på trening når du plutselig merker at du ikke har med tamponger/bind i vesken. ''Har noen et bind/tampong'' er en setning som går igjen i en typisk jentegarderobe.

 Noen andre enn meg som føler at de er sånn eller som kjenner seg igjen?




Hei Lauries lesere! Som dere alle sikkert vet fra før er Laurie med på Idol.

Jeg var selv med i år og det var på audition i Trondheim jeg møtte henne!




Det var tid for å øve og varme opp før vi skulle inn til produsentene. Jeg husker jeg streifet inn på jentedoen da jeg så tidenes vakreste smil, som selvfølgelig var Laurie. Det tok kanskje ikke mer enn 5 minutter og vi var i full gang med å gaule av full hals sammen. Jeg la fort merke til hvor kraftig soul/R&B- stemme hun hadde. Vi ble enig om at målet vårt var å komme ut av auditionrommet med en gullbillet i hver vår hånd og bli sendt videre til Oslo. Sammen satt vi med nerver om hvordan det ville gå med oss og var spent på hva som ville skje. Resultatet må dere nesten se når idol starter på tv2 mandag den 18.august klokka 20.00. Hverken jeg eller Laurie vet hva de kommer til å vise av oss, så vi er nysgjerrig og gleder oss til å se det selv! Om jeg har skjønt det rett vil det sendes auditions fra forskjellige audition-byer hver dag til samme tidspunkt den uka. Idol har i alle fall gitt meg en fantastisk opplevelse og jeg har møtt mange fantastiske mennesker. Jeg ville heller aldri møtt Laurie om jeg ikke bestemte meg for å melde meg på! Laurie er en jente dere alle bør møte, for hun er en fantastisk og sterk person som driter i hva andre syns - noe jeg digger!

Dere vil høre mer fra meg, så stay tuned!

Klem Fride Isaksen




Jeg sitter med den grusomste følelsen i kroppen mens jeg skriver dette og det føles ut som at jeg har mistet meg selv litt. For tingen er at som blogger så ''skal'' man fremstille seg selv som et godt forbilde så langt som det lar seg gjøre. Man skal for guds skyld ikke si eller gjøre noen feil og alt skal bestandig virke perfekt. Men - I det siste så har jeg tenkt veldig mye på èn ting. Mange vil bli sjokkerte når de leser dette, spesielt de som er faste lesere av bloggen min.

Jeg må dele noe med dere. Noe som dere sikkert allerede vet. Jeg er ikke perfekt. Det er det ingen som er. Jeg redigerer f.eks kroppen min på bilder i form av airbrushing, jeg poserer på måter som gjør meg selv ''tynnere/høyere''. JA, JEG REDIGERER BORT DE STREKKMERKENE PÅ LÅRENE MINE HVER GANG. Jeg hater nasen min. Jeg har strekkmerke på magen, lårene, rumpa, ja you name it. Og videre så har et bryst som er større enn det andre og jeg har skjev rygg. Dette er sikkert ting som ikke mange tenker over ved meg men som jeg frøken perfeksjonist tenker over 24/7. Hvor i det helvete gikk det så innmari galt? Jeg ser ikke så ille ut eller gjør jeg det? Det er søren meg utrolig hvor fucked up jeg er blitt.. Så usikker på meg selv at jeg ikke ser noen annen utvei enn dette..

På bildene under f.eks så har jeg : 1. Redigert bort strekkmerker 2. Sugd inn magen så jeg nesten ikke får puste 3. Redigert mer glød i huden

Så her sitter jeg som 18 åring og føler trangen til å operere meg selv fordi jeg ikke orker å føle meg usikker mer. Jeg føler meg dum og teit som skriver dette. Det er nesten slik at jeg får lyst til å slå til meg selv med en stol - i ansiktet - cirka 12 ganger. Jeg kjenner ikke meg selv lengre.. Sykdom perfeksjon? Hva er det spør du? Jo, det er den følelsen som påminner deg konstant om at du må forbedre noe, at du ikke ser bra nok ut, at du ikke trenger noe ekstra smør på den brødskiva og at du ikke duger til noe i det store og det hele. Eller kortere sagt: JANTELOVEN.

Å se seg selv gå ifra å være hun med OK selvtillit og som mente at alle burde være fornøyde med sin egen kropp - til å tranformerer meg til hun som kan sitte i timesvis og studere såkalte ''feil'' ved seg selv ER SKREMMENDE å tenke på. Jeg har en stund vært så misfornøyd med mitt eget utseende at jeg nå vurderer å legge meg under kniven. Selvtilliten min er på bånn men på utsiden så ser det ut som at jeg har det fint ikke sant? Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har begynt å spare til en plastisk operasjon. Jeg vet allerede hva jeg skal fikse på. Hvor sykt er ikke det? Vi streber alle etter det perfekte utseendet men når skal det egentlig ta slutt? Jeg f.eks ser mye større ut en de fleste bloggerne her til lands, og tror dere ikke jeg får høre det også? Det er slitsomt å få høre at du ikke er bra nok og det går tilslutt oppi hodet på en. Kommentarene som sier at jeg har tjukke lår er det jeg ligger og tenker på når jeg har lagt meg.

Vi studerer itillegg kjendiser opp og ned og føler oss lite verdt etterpå men innerst inne så vet vi at ingen ser ut som de gjør på bilder på ekte. For slik er det jo: Kjendiser er retusjert til tusen på bilder, de lyver om operasjonene sine og benekter alt som sier at de er ''fake''. Litt sånn som en del bloggere gjør.. Blir man sett ned på om man tar platiske operasjoner eller er dette OK? Er det derfor det er så ''tabu'' å snakke om platisk kirurgi, altså nettopp fordi det er en skam og innrømme at man har gått så langt som å operere seg som å bli mer fornøyd med seg selv?

Heidi Montag etter flere operasjoner:

Før:

Når man skriver en blogg så får man ofte hars kritikk på sitt eget utseende, alle skal liksom finne feil ved deg og fortelle deg hva du skal gjøre. Som Sophie Elise en gang skrev: Er det lovt å operere seg om man lyver om det? For hva kommer andre til å si om jeg gjør en slikt inngrep? Vil jeg virke som et like godt forbilde som før? Vil andre dømme meg? Dette får jeg tenke mer på senere. Akkurat nå sliter jeg med å ikke dømme meg selv.

Sånn.. Nå virker jeg sikkert som en svak person, fyr løs med alt drittet dere kan få presset ut av dere! Jeg er klar til å ta imot all kritikken & ikke minst få høre for et elendig forbilde jeg er. For det er jo faktisk slik det er om man skriver blogginnlegg uten filter..





I dag har jeg ryddet, vært en tur i byen og glefset i meg ikke bare en med to chicken salsa fra Mc Donalds. Også må vi ikke glemme den chipsen og burnen jeg slukte i meg også.. Der og da føltes det bra men så kom den dårlige samtvittigheten snikende. Jaja, YOLO! haha :)




Jeg kjøpte meg et nytt kamera for noen dager siden, så nå blir det flere videoer på bloggen og bedre kvalitet på bildene i tillegg, wiii. Og ja, jeg er flyttet inn i leiligheten min i Trondheim allerede og det føles så rart å være her oppe. Jeg har ikke så veldig mange venner her men det får jeg forhåpentligvis etterhvert hihi :D

Tilslutt så vil jeg si tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldingene på forrige innlegg!!




Dere har etterspurt en video av hvor jeg synger IDOL audition sangen min, så her er den! Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal føle angående at over 2,1 millioner mennesker skal se lille meg på tvskjermen om ikke lang tid. HOOOOLY SHIT! Jeg sitter faktisk og ser på bildene som IDOL la ut på sin facebookside, og jeg ble glad da jeg så bilde av meg selv der heh! IDOL premien er den 18.august. Du kan se IDOL hver kveld hjemme fra stuen din (fra den 18-23.august).

Tenker dere og følge med på IDOL 2014?

Hva synes dere om sangvideoen?

Jeg hadde satt pris på om DU delte videre dette innlegget!




Nå kan DU spørre meg om hva du vil uten og ha en ask konto selv og samtidig være anonym! DU kan trykke HER for å komme til siden hvor du kan stille spørsmål. Kjør på med spørsmål folkens, jeg svarer på alle fortløpende!


Jeg vet mange lurer på ting om meg som de ikke tørr/vil spørre om her på bloggen, og nå har jeg funnet løsningen til akkurat dette. Vi vet alle hva ASK er sånt? Hvis ikke så er ASK en nettside hvor man kan stille folk spørsmål, followe, like osv. Det bare å spørre meg om hva enn dere måtte lure på og huke av på den ''anonym'' boksen om dere vil være anonyme. Jeg skal straks legge meg men før det skal jeg svare på spørsmålene deres! :)




Hei dere! Gårsdagen var sykt awesome!! Jeg var på fest med jobben min, og for en kveld! Vi var hos Michelle og hadde drikkeleker - slukte i oss god mat og det ble MIIILDT sagt mye latter og sprell. Jeg lo så jeg ramlet ned fra puffen denne gangen og, huffa meg. Det er ikke alltid lett å være Laurie skal jeg si dere :)

Og ja! Jeg var sammen med han hotte hunken som jeg skrev et kjærlighets-innlegg om her om dagen hihii. Det er alt jeg sier så hemmelighetsfull som jeg er...

Vi ble såklart drita hele gjengen. Oh, yes! Ihvertfall nesten. Tror man må lete lenge etter en like herlig gjeng som de som jeg jobber sammen med! De er de vakreste menneskene jeg kjenner og de stiller opp for meg på alle mulige måter! Dere kan tro jeg føler meg heldig som har en så fantastisk arbeidsplass å gå til.. Uansett, da klokka slo 0500 sneglet jeg meg barbeint hjemover! Formen i dag er utrolig nok ganske grei haha!


Ingrid

Trond og Marie


Lille bebiiien. Samme hund som Andrea Badendyck sin <3 Søøøteste i verden!

Michelle og Ingrid

Her er Silja og Ingrid godt i gang med klappeleker og andre syke dancemoves




Meg og bebiiis


Jeg vurderte lenge om jeg skulle legge ut bilder av alkohol på bloggen fordi jeg har så mange yngre lesere, nettopp fordi jeg ikke vil gi feil inntrykk eller påvirke noen - men jeg håper det er greit denne ene gangen?

_______________________________________________________________________

Hva er deres meninger om at bloggere legger ut bilder fra en fest der de drikker alkohol åpenlyst? Er dette liksom ''greit'' å legge ut på en blogg? Eller blir man påvirket av sånt og vil teste ut de samme tingene? Setter pris på alle svar :)






LAURIE DELINE




Kontakt/Sponsing: Laurieyei@hotmail.no

Jeg heter Laurie Deline men dere kan bare kalle meg for L. Jeg ser på meg selv som en sprudlende jente men som sier det som det er enten du liker det eller ikke. Her på bloggen vil dere få et innblikk i hverdagen min. Jeg kommer til å blogge om mote, kjærlighet, storytimes i hovedsak. >


Legg meg til som venn




Arkiv


· Juli 2017 · Mai 2017 · April 2017 · Mars 2017 · Oktober 2015 · September 2015 · Juni 2015 · Mai 2015 · April 2015 · Mars 2015 · Februar 2015 · Januar 2015 · November 2014 · Oktober 2014 · September 2014 · August 2014 · Juli 2014 · Juni 2014 · Mai 2014 · April 2014 · Mars 2014 · Februar 2014 · Januar 2014 · Desember 2013 · November 2013



Kategorier


· Hverdagsliv · Tanker og meninger



Søk i bloggen




Lenker







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits