hits

Personlig: Jeg ble voldtatt som 7ring av min egen ''far''

  • 17.08.2014, 23:30

!!(Personene som er nevnt i dette innlegget er IKKE min ekte familie. Men de som jeg bodde hos da jeg kom til Norge. Alts, de som jeg kom til Norge med. Jeg hadde et annet pass, navn og identitet. Tenk over det mens dere leser innlegget)!!

Kjre du som leser dette, vr s snill ta deg tid til lese hele innlegget selv om at det er litt langt :)

For mange kommer nok dette som lyn fra klar himmel. Et sjokk... Jeg har bde tenkt meg om en og to og tre ganger om jeg skal publisere s mye av privatlivet mitt ut p nettet. Men om jeg ikke gjr dette hvordan skal det ellers bli en forandring?  Ja, det kan hende at det at jeg deler en s srbar side ved meg selv slr tilbake p meg.. Hvem vet? Men det er ikke det viktig n. Jeg vil hjelpe andre som er/har vrt i samme situasjon som meg. Koste hva det koste ville. Jeg sitter her og skjelver, fryser og fler meg tom innvendig. For frste gang s skal jeg forske s godt jeg kan fortelle dere absolutt alt. Grunnen til det er fordi JEG mener at ingen mennesker fortjener bli behandlet p den mten som jeg ble. Ingen, uansett hvor mye grusomt de har gjort. Jeg har personlig gtt igjennom et helvete. MILDT sagt, mer enn de fleste kan forestille seg men n skal alle f vite alt. Her er min historie.. Uten noe form for overdrivelse, fantasi eller noe som helst. Dette er hva lille meg har vrt igjennom. Den nakne sannheten som vil sjokkere de aller fleste.. Jeg grter mens jeg skriver dette s om det er noen skrivefeil i teksten s beklager jeg for dette! Min historie er som tatt ut av en traumatisk CSI episode - eneste forskjellen er at dette ikke er en tv-serie. Dette er livet mitt og bagasjen jeg gr og sleper p hver bidige dag.

VOLDTATT SOM 7RING AV MIN EGEN ''FAR''

Jeg var 7-8 r frste gangen ''pappa'' voldtok meg.. Langt inn i drmmeland s kunne jeg kjenne en hnd lfte dynen av meg. Der l lille meg ifrt kun en truse og i forsterstilling slik jeg alltid brukte sovne. Jeg kunne fle hnden til ''pappa'' oppover lret mitt, han tok av meg truse men den eneste flelsen jeg flte var forvirrelse. Det og tomhet. Vi hadde ikke sex men ''pappa'' pfrte smerter p den da lille og spinkle kroppen min. Neste dag dro jeg p skolen, latet som ingenting sklart ettersom jeg hadde blitt truet med at om jeg s mye som fortalte noen min og ''pappas'' lille hemmelighet s ville han voldta meg igjen og drepe familien min. Jeg kunne ikke la han skade familien min.. S jeg holdt tyst hver gang han kom inn p rommet mitt om nettene. Jeg er sikker p at jeg oppfrte meg spesielt p skolen, holdt meg litt for meg selv og var ekstra agressiv mot guttene i klassen.. ''Om de bare visste alt'' - var en tanke som ofte streifet meg. Men ingen tok handling. Ingen lrere spurte og jeg sa heller aldri noe til noen. Mitt sprsml er, hva er det som gjr det ''greit'' voldta en barn som er under 8r? Eller en annen person snn i det heletatt?

Etterhvert begynte ''pappa'' presse meg til gjre ting p han, men kun de gangene jeg og han var helt alene hjemme. ''Yorh, g og ls dren'' brukte han si. S sta som jeg var nektet jeg jeg hver eneste gang. (Yorh var mitt gamle navn, den andre identiteten min).

''Pappa'' ropte plutselig p meg en dag, men jeg tenkte ikke stort over det. Men jeg angrer til den dag i dag p at jeg ikke bare lot som om at jeg ikke hrte han rope. For denne dagen voldtok ''pappa'' meg for frste gang. Om jeg lukker ynene s kan jeg huske hvor smertefullt hele denne opplevelsen var. Jeg kunne kjenne smerten spre seg igjennom kroppen min, hva faen var dette her liksom? Jeg grt mens han holdt p, jeg sa gjentatte ganger ''stopp'' men han hrte ikke p meg.. Da han var ferdig s l jeg der p sofaen, splitter naken og flte alt var min skyld. Jeg flte at jeg kunne ha stoppet han om jeg bare hadde skreket litt hyere, eller bitt hnden til ''pappa'' enda  litt hardere enn hva jeg gjorde.

Jeg ble etterhvert ''vandt'' til de seksuelle overgrepene. De skjedde regelmessig, cirka hver natt. Jeg flte meg som et objekt. En gjenstand som ''pappa'' bare kunne gjre som han ville med. ''Jeg er en ''nikkedukke'' brukte jeg tenke. ''Pappa'' kan gjre hva han vil mot meg og slippe unna med det, og alt er kun min feil'' sa jeg ofte til meg selv. Etter en stund s slo ''pappa'' meg hver gang jeg ikke gjorde som han sa. Det kunne vre alt fra at jeg ikke skylte ned i doen FOR han, eller ikke lagde middag til han. Han fant alltids en grunn til fysisk sl meg p ryggen, p hndflatene eller i ansiktet. Han brukte ogs sl meg og ''broren'' min med et belte eller en stor lang kjepp. Noen ganger hvis vi var ekstra rampete s ble vi sltt rett p knoklene, fordi hndflatene vre bldde snn..

Hvis jeg sa nei til gjre som ''pappa'' sa ga han meg en skikkelig omgang slik at jeg ikke klarte fysisk ''komme'' meg p skolen dagen etter. Mens andre ganger s truet han meg p livet og bandt meg fast til drer eller i badekaret. Hvilken 8ring ville ikke gjort akkurat det samme som meg om de blir bitt fast og vet de ikke kan unnslippe no matter what? For det var nyaktig det jeg trodde: Jeg trodde jeg ikke kunne komme meg unna overgrepene! Jeg trodde det var lov voldta et uskyldig menneske helt til hun blr og ikke klarer reise seg opp fra bakken. Jeg var rett og slett kjempe syk p den tiden.. Og da var jeg 8-9r liksom. N i ettertid s har jeg skjnt at dette ikke er greit, ingen har lov til tvinge seg p noen om de sier ''nei'' eller vedkommende ikke nsker det.

''JEG BLE VOLDTATT AV MIN EGEN BROR''

Etter 2 r (2005) s flyttet jeg og broren min i beredskapshjem etter at vi fortalte barnevernet at det var vanskelig bo med ''pappa''. Jeg flte meg for frste gang 110% trygg, trodde jeg. Plutselig skjedde det noe som jeg aldri s komme..

MIN egen ''bror'' begynte voldta meg, hva er sjansen for det liksom? Han var litt eldre enn meg, sterkere og brukte derfor makt til f det som han ville. Dere vet, samme regla men truingen osv og jeg var livredd hver natt. Fordi jeg og broren min delte rom OG seng. Hvis jeg sa nei til sex s ble jeg sltt. Det var en gang han gikk litt for langt. Jeg stod og kjeftet p han fordi han oppfrte seg s slemt mot meg. Vet dere hva han gjorde tilbake? Han kastet en spiss isbit p strrelse med en fotball rett i ansiktet mitt. Jeg begynte bl fra yet + ret mens han fikk nada kjeft av de vi bodde hos. Etter en stund s flyttet vi p et barnehjem i Orkdal. Da stoppet broren min legge henda p meg. Men 3 mneder senere s flyttet vi tilbake til ''mamma'' og da var det rett tilbake til det gamle helvete. Heldigvis bodde ikke mamma og ''pappa'' sammen p den tiden men ja. bli voldtatt er bli voldtatt tenkte jeg. Det er ingen som bryr seg om meg uansett s jeg fortjener vel at dette skjer med meg . . Jeg vurderte mange ganger rmme men hvor skulle jeg dra? Jeg var 9r og flte ingen brydde seg om meg.

Siden ''mamma'' visste at jeg hadde blitt voldtatt og til og med  da valgte ikke ringe politiet s tenkte jeg: Hva skal jeg som kun var et barn gjre? Ingen kom til tro meg.. Uansett, mamma fikk seg ihvertfall en mannlig venn som oppfrte seg svrt rart rundt meg. En dag tvingte han meg med hjem til seg selv og ba meg kle av meg.

THREE TIMES A CHARM? JEG BLE KIDNAPPET OG SEKSUELT MISBRUKT

Selv om det kjennes ut som at noen river ut hjertet mitt akkurat n s vet jeg at det er verdt det hvis dette kan hjelpe noen der ute. S jeg forteller dere det tredje tilfellet hvor jeg ble utsatt for seksuelle overgrep.

Denne mannlige vennen til ''mamma'' hadde satt opp flere kameraer i rommet og begynte raskt ta bilder av meg. Nakenbilder.. S brte han meg inn p rommet sitt og begynte ''ta'' p meg. Kort fortalt da: Vennen til ''mamma'' gjorde sitt og kjrte meg hjem igjen.. Jeg s han ikke p en stund men fr vi visste om det s begynte ''pappa'' og ''trakkasere'' mamma. Han ringte ned telefonen hjemme og kom innom og truet med drepe meg hvis jeg ikke flyttet inn hos han igjen. Da satte ''mamma'' ned foten og sa ''Laurie, skal aldri flytte til deg *''. Dette gjorde pappa rasende, noe som igjen frte til at pappa sa ''Jeg skal drepe Laurie fr den dagen jeg dr, jeg mener det, hun skal flytte til meg!!''. Vi levde etter den dagen i frykt. Jeg levde i frykt for bli skutt ned p gata. Og jeg levde samtidig i frykt for bli voldtatt av bde min ''bror'' og min egen ''far''.

Noen mneder etter s flyttet jeg i forsterhjem og etter det fikk vi anmeldt bde ''pappa'' og vennen til ''mamma''. Ikke fr i 2006 anmeldte jeg saken. Fostermoren og fosterfaren min troddep  meg da jeg fortalte om voldtektene, jeg flte for frste gang at jeg ble tatt p alvor. Jeg ble sendt til Trondheim p underlivsunderskelse, i flere avhr rundt omkring og jeg fikk ''endelig'' fortalt min side av saken. Men ikke nok med det: Jeg kom sklart ''tilfeldigvis'' i klasse med snnen til voldtekstmannen min i 8.ende..... S da gikk jeg i klassen med snnen til ''mamma''sin venn fra 8-10. Det at jeg overlevde DET vil si for meg at jeg kan klare alt jeg vil her i verden. S lenge jeg aldri gir opp og str for det som jeg mener er rett!

Min fostermor en den sterkeste og mest fantastiske damen jeg vet om!! Hun har lrt meg s mye og hun trodde p hvert eneste ord som jeg fortalte hun. Folk som ikke har opplevd det som jeg har opplevd aner virkelig ikke hvor stor frykt man har for ikke bli trodd. Eller, for bli fortalt at man la opp til det selv, at man ba om bli voldtatt.. Hvem er det som gr rundt og ber om bli voldtatt, som om at voldtekt er en ting som bare kommer springende mot en! Nei, en jente ber ikke om bli voldtatt selv om hun har p seg en kort kjole, eller flrter med deg, eller virker ''seksuell'' i oppfrselen. Og det er akkurat der folk er s jvla trangsynte? Jeg blir rasende inni meg nr jeg tenker p de menneskene som mener at det er voldtektsofferet sin feil at h*n ble voldtatt. All tvil og alle sprsml rettes mot offeret, ikke han/de som gjorde en straffbar handling. Og det er helt bak ml spr du meg.. For etter min mening s er det ingen mennesker som fortjener bli voldtatt uansett hva, ferdig snakka! Dette er ogs grunnen til at s mange voldtektsofre ikke str frem, fordi folk er s fordomsfulle og man blir dmt med en gang man stikker seg ut i mengden.

Mine voldtekstmenn fikk aldri noen straff, og vet dere hvorfor? Jo, fordi ingen av vitnene mine ville vitne mot de tre forskjellige personene som voldtok meg. Min bror var for ung til tiltales s han ble aldri anmeldt ... Den saken ble sett p som ''incest'' (Politiet trodde fortsatt at vi var helssken) og det var det liksom. Og visste dere at 12% av anmeldte overgripere straffes? Hvor motbydelig er ikke det? Og vi lever tydligvis i ''verdens beste land''? Ja, det tror dere vel. Erstatning fikk jeg heller, hvor sykt er ikke det? Ikke at pengene er det viktigste her, men nr noen gjr noe snt mot en menneske og gr ustraffet fra hele situasjonen ogs fr ikke jeg ERSTATNING engang.. That's unreal to me!

HVORDAN DET HA BLITT VOLDTATT FLES UT SOM?

Det ha blitt voldtatt kan beskrives som miste en stor del av seg selv. Man fler seg etter en voldekt skyldig som faen! Man fler alt er en egen feil, og man skammer seg. .. Derfor dusjer ofte de fleste voldtektsofrene fr de anmelder saken. De fler seg skitten, og vann og spe er det eneste som kan gjre de ''rene'' igjen. Ellers, tar dine egne tanker totalt over og man fler seg ofte som den strste hora p jordens overflate. Og knust. Og ensom. Og alene. Men dette er langt ifra sant og det er den/de som voldtok deg som har gjort noe straffbart. IKKE DU! Husk det! DET ER ALDRI DERES FEIL JENTER, HRER DERE DET??

Det bli voldtatt trenger ikke bety at livet ditt er delagt, og over for godt. Jeg kan ta meg selv som et godt eksempel der. Jeg er et levende bevis p at man kan komme seg opp igjen fra bunnen etter ha blitt seksuelt misbrukt & sltt/brukt fysisk voldt mot i TRE JVLA R. Da klarer du ogs reise deg opp vennen!! Jeg hadde ingen jeg kunne snakke med i flere r. Min EKTE familie bodde og bor fortsatt i Liberia og jeg har ikke sett min EKTE mor siden mai 2003 (Min ekte familie bor i Liberia, Afrika). Jeg hadde absolutt ingen som var der for meg - fr jeg flyttet i verdens beste fosterfamilie som virkelig tok grep p saken og gjorde alt de kunne for meg! Det jeg mener er, klarer jeg det s klarer du det. Anmeld voldtekten, f de svina i fengsel og husk at ingenting av det som skjedde er din feil! Uansett hvor tft det er s VET jeg at du klarer det. Det kommer til ta en stund fr du klarer stole p menn/gutter men husk bare at du p denne stien ikke tar alle gutter/menn under en kam.. Det finnes fantastiske gutter og menn der ute og du vil en dag finne den ene som respekterer og elsker ptross av hva du har opplevd! Jeg lever da jeg, og pusher meg selv til det ytterste for smile hver dag som gr.

Vi mennesker er sterkere enn hva vi tror, og jeg hper at det at jeg gr ut med min historie kan inspirere en ung jente der ute i lille Norge! Jeg vil tilslutt sitere noe som Annijor aka Anniken Jrgensen skrev p sin blogg, for det synes jeg passet meget godt inni her: ''For vrssnill husk en ting i livet. Uansett hvor vondt du har det? Aldri tro at du vet hvordan noen andre lever sitt liv. Jeg vet ikke hvordan du som leser dette har det innerst inne, for deg er kanskje mitt innlegg her en liten bagatell i forhold til hva du har opplevd. Men jeg er ikke deg, og du er ikke meg. Jeg har mine problemer, du har dine. Aldri glem det.''

Det fortelle noen at man er blitt voldtatt er ikke tabu/feil og er p samme mte som alt annet helt lov til snakke rlig og pent om!

Jeg er en av de frste bloggerne i Norge som str frem om at jeg har blitt voldtatt, og jeg skammer meg ikke overhode! Jeg har kommet meg sterkt ut av dette, jeg og det er jeg ddsstolt over meg selv for! Jeg ville aldri vrt den samme personen foruten disse hendelsene, selv og jeg gjerne skulle nske jeg slapp belastningen som de har gitt meg. Jeg vil vre et forbilde og stemmen til alle voldtektsofre som fler skam fordi de har opplevd blitt trkket over.. Jeg er der for dere om dere vil snakke med meg.. Jeg vet hvordan det er.... Jeg har trossalt opplevd dette 3 ganger. Det gjorde meg veldig vondt pne meg om akkurat dette temaet siden jeg har holdt det hemmelig siden jeg var 7-8r gammel. Jeg kan kjenne mitt eget hjerte trekke seg sammen, og klumpen i magen var der konstant igjennom hele prosessen av skrive dette innlegget. Tiltross for det og mye trer p puten s er det verdt det! f det ut, fortelle alle, hjelpe andre som er i samme situasjon som meg selv!

Men dere? For at innlegget mitt i det heletatt skal bety noe i det store sammenhengen, s hadde jeg satt pris p at DU delte det videre p facebook. S verssnill du som leser dette, hjelp meg spre innlegget videre, slik at at noen som er blitt utsatt for voldtekt forhpentligvis kan lese det og se at det ikke er deres feil at de ble utsatt for dette! Og at de kanskje fler seg bedre av lese at man aldri m gi opp og at livet alltid gr videre!

S - la oss sammen f lys p en sak som i 90% av tilfellene aldri blir snakket om. Det er nemlig saker som denne de store avisene burde skrive mer om. Ikke sporten, ikke vret og ikke fotball. Men dette. Er dere ikke enig enig? For tro meg, det vil gjre en forskjell hvis hver eneste person som leser dette deler det videre :)

Hilsen deres kjre L

Hvis det skulle vre noe eller du bare vil dele dine erfaringer med meg s kan jeg kontaktes p Laurieyei@hotmail.no eller p facebook der jeg heter Laurie Deline. Begge de stedene s svarer jeg p alle henvendelser :)

- Flg gjerne bloggens facebookside HER

- Flg meg p instagram HER.

Og del dette innlegget ved trykke p ''facebook-knappen'' p venstre siden nederst i innlegget.

 

HOW TO: How I stay positive

  • 25.05.2014, 20:30

Har dere noen gang tenkt over at de menneskene som kan virke som de mest lykkelige ofte er de som er det stikk motsatte?

Det har jeg . . Vil si jeg selv er en slik person som p utsiden fremstr som en durasellkanin som er svrt glad i livet. Men sannheten er at jeg innerst inne fler meg ensom og alene. Dette var kun et eksempel. De siste ukene har livet mitt blitt mye enklere, riktignok. Det jeg mener er de gangene livet har vrt harderst. Det er da smilet mitter strst . . Ironisk nok.

N har jeg skrevet ned mine beste tips til hvordan DU kan bli lykkeligere!

_______________________________________________________________________________________________________________

- Prv tenk langsiktig og planlegg. Prv alltid ha et par ting se frem til. Som en klassetur, en jentekveld, russetiden, dagen venninnen din du ikke har sett p mange mneder kommer hjem, en konsert, sommerferien osv. Regner med dere skjnner tegninga (?), hehe.

- Kvitt deg med mennesker i livet ditt som drar deg ned, kun er negative eller sjalue. P denne mten slipper du all den negative energien rundt deg hele tiden. En ting som hrer med dette er at du m forske kutte ut denne/disse personen(e) litt etter litt. En konfrontasjon ender sjeldent fint s prv s godt du kan unng dette.

- Smil s mye som du klarer hver eneste dag. Det hjelper veldig. Hvis du konstant gr rundt med et stein ansikt s vil ikke veldig mange bli kjent med deg, eller i det heletatt snakke med deg. Et smil derimot, er noe som lett smitter over p andre rundt deg og skaper positiv stemning.



- Hr p lydbok, se en film/serie eller les favoritt bloggene dine hver kveld fr du legger deg. Da slipper du ligge der med tankene dine, oppsumere dagen, tenke p alt som er dritt og vre lei deg. Bruker selv lese bak i arkivene til blant annet Fotballfrue, Hedda og Kristina Andersen hver kveld fr jeg gr til sengs. Det funker som terapi for meg hehe. Neida! Eller av og til s...

- Sett deg selv i respekt. Er det en person i livet ditt som alltid rakker ned p deg/sier '' Og det tror du at du klarer? hm, lite sannsynlig spr du meg..''? Kutt hun/han ut umiddelbart. Aldri la noen fortelle deg hvem du er eller hva du er istand til. Liker du ikke jobben din/Mistrives? Si ifra til sjefen din, evt si opp finn deg en ny. Det finnes tusenvis av jobber der ute, du m bare lete litt frst.

- Gjr ting som gjr deg glad. Om du f.eksempel liker ha filmkvelder med venninner, gjr det av og til. Pluss andre ting som gjr deg glad, som ta ansiktsmaske, dra p caf eller kino. Muligens s kan du unne deg selv noe godt en gang i blant, om du har fortjent det. Sm tiltak som dette hjelper mer enn man skulle tro p humret.

- Slutt tenk at du m ha deg noe nytt konstant: Som en ny jakke, en pc, en veske eller hva enn det mtte vre du nsker deg. Vi mennesker er veldig snn at vi tenker ''Om jeg bare hadde ftt ditt eller datt S hadde livet mitt vrt komplett ''. Lykke finnes ikke ''kun'' i materaliske ting som canadagoos jakker, mac eller Iphone dere, husk det. Vi m alle slutte lete etter ting som kunne ha gjort livet bedre, og starte LEVE livene vres. Sett heller p pris p det du allerede har som forhpentligvis familien din og de fantastiske vennene dine. Eller hunden din som er verdens beste hund.


- Dere vet nr alt virker perfekt, og livet kunne ikke vrt bedre? Men s skjer det noe crappy som gjr at alt fles dritt? Japp, hva gjr man da tenker dere. Tror vi alle har kjent p den flelsen der. Det du gjr da er ignorere at ting ikke har gtt din vei 1-2-3 eller 10 ganger den siste tiden. Gi f i det, og tenk at ''gud hvor heldig jeg er egentlig!'' Det hjelper hver gang etter ha grtt litt, synest synd i meg selv og sett en serie. For hva s om ting ikke alltid er perfekt og du ikke fr alt dalende ned i fanget? Det er menneskelig fle seg i ekstase, sint, flau, lei og skuffet. That is just how it all works.

- Vr i aktivitet 1-2 ganger i uken. Om det bare er g fast tur med hunden din eller dra p treningssenteret. Det er bevist at trening gjr oss mennesker lykkeligere, endorfiner som sprer seg rundt i kroppen vr s kanskje det kan funke for deg? Har selv trent i 3-4 uker n, og er lykkeligere enn noen gang!

- Snakk med venner/familie hvis du er lei deg. Ikke steng inne flelsene dine. Det er alltid noen som har hatt det likedan som deg/Har det snn fortsatt, som du kan snakke med og f rd fra. Som f.eksempel vre skalte mdre som alltid '' Vet best'' og '' Maser hull i hodet p oss''. Jeg er helt sikker p at moren din vil vre der for deg om du har det vanskelig og trenger noen snakke med.

- Belnn deg selv en gang i blant.

- Bestem deg ifra det yeblikket du str opp at '' I dag skal jeg vre glad uansett hva''. Ta p deg noe du fler deg vel i og start dagen med en deilig frokost. Det hjelper alltid p humret mitt i hvert fall.

- Prv vre lykkelig p andres vegner. Vi jenter har en tendens til at om noen rundt oss gjr noe bra/oppnr noe s hater vi dem for det. Vi m heller prve snu om tankegangen vr til at denne personen mest sannsynlig fortjente det hun fikk/oppndde. Ikke tenk ''Gud s latterlig at hun fikk den jobben, kunne sikkert ha skrevet en mye bedre CV enn hennes''. Jeg mener. Hva hjelper egentlig det? Nada.


_____________________________________________________________________________________________________________________________

Fr lot jeg andre bestemme hvordan jeg flte meg . . Om jeg hadde kranglet med kjresten eller en venninne - s ble jeg sltt ned i bakken. Jeg ble lei meg og demotivert. N derimot - er det meg selv som er sjefen i mitt egetliv. Jeg har bestemt meg for aldri la en gutt f bestemme over meg igjen. Jeg har med tiden sakte men sikkert begynt bli lykkeligere - for som dere vet s var jeg en stund veldig deprimert. Og det eneste som hjalp var lseproblemet.Startet med sprre meg selv '' Er jeg lykkelig?''Svaret var nei.Fordi jeg ikke var meg selv lengre. Alle dager er forskjellige og noen er tffere enn andre. Men det er faktisk s enkelt som bestemme seg for VRE lykkelig og vips s fler du deg mye bedre. Alt handler om tankegangen din nemlig.

Om JEG klarer vre lykkelig etter ha vrt igjennom et helvete s klarer DU det ogs. Man trenger ikke alltids vise hva man fler inni seg - P utsiden. That's the trick! STOR KLEM til dere go'jentene mine :-*

''Lik''/Del gjerne videre innlegget!

Laurie Deline

Hei! Mitt navn er Laurie Deline og jeg er en livsglad jente p 22r. Her inne p bloggen s fr dere et innblikk i hverdagen min. Jeg kommer til blogge om meningene mine, mote og videoblogger og mat.

Search

Bloggdesign