…Jeg er redd for å ta et feil valg, og jeg gidder IHVERTFALL ikke å studere noe jeg uansett ikke får bruk for senere, tror det er flere som føler det sånn? Hva jeg skal bli er et spørsmål jeg går og grubler på hver dag. Akkurat nå står livet mitt bare på stedet hvil, og for å være ærlig så hater jeg det. 

Har aldri hatt problemer med å gå på skole, gjøre lekser når jeg kommer hjem, prioritere og øve til prøver. Jeg er en sånn person som enten er elsket av lærere eller det stikk motsatte. Hele ung.skolen og barneskolen var jeg ”favorite-elev” i mer eller mindre alle fag, og likte godt å høre at jeg var flink i spesielt matte, engelsk og norsk. På ungdomsskolen ble det litt tøffere men jeg kan si at jeg gikk ut med flere 5’ere enn de fleste vennene mine, selv om noen av de fikk opp mot 5,6 i snitt. Etter første halvåret av 1.året på danselinjen ved Fagerlia vgs gikk alt nedover. Jeg ble deprimert etter juleferien, lå i sengen min i 2-3 måneder, fikk varsel i flere fag og måtte ta meg selv i nakken for å fullføre året. Andre året gikk ikke noe bedre og jeg bestemte meg fort for å ta ett pause år. Flere av lærerene mine kalte meg både en latsabb og kom med frekke kommentarer høyt i timene mens alle hørte på. Type ” Regner med du Laurie ikke har gjort matte leksa siden du aldri gjør noe ellers”, ” Du kunne lett ha fått en 6er på denne oppgaven, den var som skapt for deg” eller ” Jeg er skuffet over deg, du kunne fått 6er på den stilen, du må prøve hardere!’‘. Kommentarer som dette gjør vondt å få om og om igjen, og ihvertfall når du føler at du skuffer menneker som har troen på deg. Er det mobbing eller normalt at lærere sier sånt til en elev på 16år? Jeg vet ikke jeg, men noen folk skulle ikke ha vært lærere. På samme måte som at mange bussjåfører skulle ha valgt et annet yrke.. Haha!

Må innrømme at det føles vondt å føle at du ”ligger” etter, og at alle andre vet hva de skal bli men at DU står fast. Heldigvis virker alt mye lysere nå som planen er å dra på utveksling fra høsten av. Krysser fingrene på at alt ordner seg bare.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

//Musikk// Har vært innom tanken på å studere musikk i USA eller London men er innmari usikker siden det å leve av å være i musikkbransjen med mindre du er godt kjent er kjempe hardt.. Har fått masse støtte på den fronten, om å satse sang altså men føler at det er type 1 av 10 000 personer som slår igjennom. Hva gjør MEG så spesiell/annerledes? Positiv innstilling sa du hehe? Elsker likevel sterkt å synge og har gjort det siden jeg var liten. Føler det blir helt tåpelig å si ” Jeg skal studere musikk, for å bli artist” Øhh, eller er det det? Føler andre tenker at jeg er høy på meg selv og selvgod da så jeg snakker aldri om det..

//Idrettsutøver// Den kanskje mest fristende jobben, eller jeg klarer ikke å bestemme meg helt siden jeg VET veldig godt at jeg lett får skader men samtidig føles det kjempe gøy å konkurrere. Er et skikkelig konkurranse menneske. Vet ikke om dere har merket det? EEEELSKER å vinne, og tar det veldig fint om jeg taper også men synst det er kjempe surt da. Uansett. Så har jeg alltid både likt og mestret gym. Kanskje ikke spydkasting men ja (Suger til det -.-). Noen av resultatene jeg har fått på ulike tester på skolen er: Liten ball: 40(+)m, over 1,30m på høydehopp, over 4,5m på lengde med tilløp, over 2,25m på stillestående lengde og 8,7sek på 60 meter’n Og jeg elsker å trene opp mot et mål som jeg har satt meg. Så idrettutøver er noe jeg har tenkt på, lest om og som føles veldig fristende. Men er seffølgelig super ubesluttsom so I really don’t know.

//Stylist/Designer// Har også tenkt litt på stylist eller designer siden jeg elsker hår, makeup og klær. Sette sammen antrekk, eksprimentere med masse forskjellige sminkelooks. Men jeg vet ikke igjen.. Det er så forbanna vanskelig å bestemme seg. Jeg kjenner definitivt på presset etter å ha hatt friår siden november 2012. Hvordan skal jeg noengang klare å starte påskole igjen? Blæh, alt er bare kjempe forvirrende.. Har lyst på en jobb hvor man tjener en del i året, som passer godt for meg og som ikke krever 5.7 i snitt eller 8års skole etter vgs. Er redd for fremtiden.. Hva mener dere jeg burde gjøre? Er det noen av dere som er i samme situasjon?

Jeg er rett og slett redd for å kjøre på, å følge drømmene mine. Håper jeg ikke er helt alene om det? Hater å svare på alle spørsmål som har noe med hva jeg vil bli som den typiske ” Hva er drømmenjobben din type spørsmål..” Det er slitsomt å heletiden måtte hoste frem ett svar eller å bare være ærlig å si ” Jeg aner ikke”. En  liten del av meg har lyst til å slappe av og mener at utdanning kan komme senere. Mens en annen tenker at utdanning er dødsviktig å ha. Du legger grunnlaget for alt om du har det. Og ikke minst så kan du oppfylle drømmer du har ved å ha studiekompetanse etter vgs. Som å dra rundt i verden, kjøpe deg leilighet, gå videre på høyskole osv.

Andre yrker jeg har tenkt på er b.la. politi, frisør, danselærer, PT og back-up danser for. De to sistenevnte har jeg tenkt mer og mer på i det siste. 

HVILKET YRKE TROR DERE JEG VILLE HA PASSET? Hva som helst..

*Lik* og del dette innlegget om du ikke har aner hva du skal bli