– ”Hadde noen brydd seg om jeg la bloggingen på hylla for godt?” – ”Skal jeg bare slutte uten å si noe? ” – ”Hvordan i helvete skal jeg komme meg igjennom denne perioden?”
Jeg har tenkt i flere uker på om jeg skal poste dette innlegget eller ikke.. Jeg bestemte meg tilslutt for å si ting som de er. De som leser bloggen min aner ikke at jeg bruker mellom 4 – 8 timer på gjøre bloggarbeid (skrive innlegg, svare på mails/kommentarer, forhåndsskrive innlegget ) nesten hver dag. Skulle ønske jeg bare kunne slutte å late som om alt er bra 99% av tiden, slappe av nyte livet. I stedet så blir jeg lei meg for den minste ting og tenker alt for mye. Bloggen er jo alt for meg, dere er alt for meg så hva er problemet? Jo, jeg føler ingen leser det jeg skriver og at jeg ikke får respons på det som jeg har lagt ned masse arbeid i. Er jeg virkelig så kjedelig? Please vær ærlig. ♥
..Som dere vet så har jeg slitt med bloggmotivasjonen en stund nå.. Føler jeg gjentar meg selv og har derfor skrivd mest tankeinnlegg osv. Tingen er at jeg IKKE vil gi slipp på bloggen i det heletatt. Men jeg føler meg stygg konstant – hver gang jeg ser et kamera så vil jeg ta beina fatt og løpe i den motsatte rettningen. Ja, og ikke nok med det. Ofte når jeg logger meg inn på blogg.no har det komt inn kommentarer på de feite lårene mine, håret mitt eller noe annet som ødelegger humøret mitt. Tror ikke dere jeg vet jeg ikke er ”perfekt” ,om det i det heletatt finnes noe som heter perfekt? Det å heletiden få høre alt som er feil ved deg hjelper ikke akkurat på selvbildet. Og det er ikke sunt eller greit å ikke føle seg bra nok.
Av og til føler jeg meg usynlig. Både i bloggverdenen og på ”ekte”. Føler jeg på en måte har venner men på samme tid ikke. Og sånn er det med bloggen også. Jeg har såvidt vært innom tanken på å slette hele bloggen – og bare ta en pause fra alt. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at det ikke er like gøy å blogge lengre.
På sammetid som alt føles feil, dritt, urettferdig og jævlig – så er det en liten del av meg som ikke vil gi opp. Fordi en del av meg så gjerne vil bli sett. There you go, jeg innrømmer det. Hvem vil ikke bli sett og lagt merke til liksom? Hihiii. Føler at når jeg har brukt 7timer på ett blogginnlegg forså å få 3 kommentarer så er ikke det verdt alt arbeidet. Selv om 500stk da har vært innom bloggen så er det TILBAKEMELDINGENE som sier meg hva jeg kan gjøre bedre og sånn. Den logikken skjønner dere også sant? Så kommenter mer om dere vil jeg skal blogge mer. Jeg ser dere er innom, men jeg vet ikke om dere henger med på det jeg skriver om dere forstår? Hvis dere kommer med bloggtips, så lover jeg å forbedre meg 😀
Før var alt mye enklere. Jeg hadde færre bekymringer og var mer vågal av meg. Jeg turte og dele alt, uten filter. Om jeg hadde gjort det samme i dag så hadde jeg fått masse hat. Det skal jeg love dere. Så jeg tørr på en måte ikke å blogge om alt mulig kødd og sprell som jeg har i meg. Prøver å være så ærlig som mulig nå. Ver så snill ikke misforstå meg hehe <3
Har nok alltid vært sånn at JEG har er/har vært det sorte fåret i familien. Den som alle ikke helt klarer og temme og som de er ”flaue” over.. Slik har det alltid vært og det gjør egentlig ikke noe. Slik er jeg og de som ikke kan akseptere det fortjener ikke å min tid & oppmerksomhet. Sitter her og tenker på alle minnene jeg har av de gangene jeg har lagt ut noe ”drøyt”, også blitt tatt for det og fått den kjeeeefta høhø. *Skammer meg* – NOT!
Og når vi snakker om minner så er en av de beste tingene med å ha blogg – at du forhåpentligvis har samlet deg opp 1000 vis av bilder fra tidligere år. Her kommer et par bilder fra de siste to årene jeg har delt min interessante hverdag på nett. Håper det letter stemningen på dette ellers depressive innlegget haha 🙂 Ting er bare altfor tungt fortiden, håper alt blir bedre om en stund.
På besøk hos Amalie. Husker vi turnet i hagen hennes 🙂
Bodde på Volsdalsberga den sommeren kan man si. Søte Amalie våget seg uti vannet, men så pysete som jeg er, turte jeg kun å dyppe lilletåa nedi vannet (brrr)
Elsker denne kjolen – det triste er at jeg ikke har sett den på sånn type 4-5 måneder.. buhu!
Treningsnarkoman perioden som varte i sånn 3uker hehe. Husker jeg postet et treningsinnlegg på bloggen og greier..
Meg og Ingrid bestis for sånn 1 1/2 år siden tror jeg (?)
Tøy og bøy
Jugend med girlsa mine <3
Stine ville så gjerne bli med på ALLE bloggbildene til denne dagens bloggpost
Må innrømme jeg savner å ha laaaangt hår når jeg ser på bildene over her
Jentekveld med cheerlaget
Tok masse tullebilder som jeg la ut på nett – og spiste en hel haug med is
Det var en gang en jente med rødt hår og krøller.. *Dør* Kledde jeg ikke fargen sinnsykt godt? haha
Løyn: Hadde nettopp fått extensions fra california hair i posten Sannhet: Hadde på meg lua for å skjule at halve hodet mitt var skallet, fordi jeg bestilte for lite pakker med hår
– Vet ikke når jeg kommer tilbake, eller om jeg skal slutte å blogge. Må i tankeboksen i noen dager. Sier ifra når jeg har tatt en beslutning.
Hva mener dere? Vet ikke om jeg burde slutte eller ikke.
xoxo
Laurie
”Lik/Del gjerne innlegget videre”