Om det er én ting jeg ikke takler så er det stirring. Får seriøst klaustrofobi eller hva de kaller det, av det. Du vet du er blogger når du står og knipser bilder av deg selv på lyse dagen med litt for lite klær.. Dumme meg som ikke tenkte meg om to ganger. Jaja, gjort er gjort. Men det stoppet ikke der.
Bare sånn for å sette toppen på kransekaken så måtte det gå forbi noen gutter som jeg kjenner. Altså imens jeg stod og gjorde modellposene som jeg har lært fra youtube. Herre Jesus så flaut det var.. De gikk liksom nede på selve veien – men man ser jo verandaen min helt derifra. Først bare frøs jeg som en slags mellomting mellom en kamerun og en statue. I neste øyeblikk gjorde jeg dette, som tilfeldigvis ble med på kamera:
Selvutløseren tok bildet idet jeg løp faktisk. Jeg vet du stirrer på valkene mine. Slutt med det .. 🙁 Vet jeg burde spist litt mindre mat og trent litt mer. But I’m working on it.. Kindoff 😀 hehe
Her spiller jeg candycrush – for at tiden skal gå litt raskere.
Det hele endte med et smil men neste gang så blir jeg heller inne og lar selvbruningen tørke helt. Det var dagens historie. Huff. Gonatt, dere.
/ KOMMENTARFELTET ER STENGT, SÅ TRYKK GJERNE HELLER ”LIKER” ENN Å PRØVE Å KOMMENTERE. /
