Følg fanpagen til bloggen HER for hyppige oppdateringer og mer!

Jeg knakk sammen før jeg i det heletatt hadde sunget for dommerne. Jeg kan fortelle dere hva som skjedde i forbindelse med IDOL auditonen min i Trondheim – but from the beginning. . (Pass på å les den delen hvor jeg forteller om jeg gikk videre eller ikke..)

Det hele begynte med at jeg klarte å glemme lommeboken min igjen hjemme. På selve audition morgenenen selvfølgelig. Gjett om jeg var stresset, forbanna og sur på samme tid?? Der har altså svaret på hvordan frøken Deline blir om ting ikke går hennes vei . . Hihi. Flyturen gikk greit den, og etter en time var jeg på plass på Royal Garden Hotel. Visste ikke hvor jeg skulle gå først men etter litt fikk jeg øye på en flokk med hundrevis av personer, og gikk i full fart bort til dem.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Siden jeg hadde en avtale med IDOL-redaksjonen fikk jeg gå forbi alle som sto i køen (fun..), rett inn på selve hotellet. Der fikk jeg varmet opp litt og snakket med folk.

Vel, det gikk ikke lenge før kløna aka meg selv presterte å snuble med kofferten, vesken, kameravesken nedover trappen.

Heldigvis fallt jeg ikke men folk stirret jo og det var kleint nok bare det. Så jeg stod der bare og kremtet til meg selv mens jeg tenkte ” Fy faen så dum du er Laurie, skjerp deg”. Timene gikk og vips var det min tur til å gå inn til produsenten og synge. Følte meg en smule nervøs da hun dama sa ” Laurine? Da er det din tur”.

Det er ikke hemmelig at jeg gikk direkte videre fra både precast OG audition med produsenten. Det har jeg lov til å si til folk – selv om jeg ikke har gjort dette. Til så veldig mange, akkurat.

Selvom jeg på forhånd visste at det kom til å bli slitsomt, og mye kø på auditionen før vi skulle inn å synge for dommerne så visste jeg ikke at det kom til å bli SÅ slitsomt.

Litt senere på dagen da dommerne kom inn i rommet begynte jeg å hylgråte.. Tenk, jeg knakk sammen bare av å se dommerne- hvordan skulle dette gå? Nok om det, skal spole frem til intervjuet med Blipp, sånn at dere slipper å lese mer enn nødvendig hehe.

 . . Der sitter jeg og bare stirrer på mobilen når Stian Blipp og flere kameraer kommer bort og begynner å filme meg. Stian spør om hva jeg heter og sier deretter at navnet mitt i seg selv er vakrere enn Lana Del Ray sitt artistnavn. Jeg er sikker på at jeg ble helt rød i ansiktet i sånn 1sekund før jeg sa ” Tusen takk”. Det var alt i alt hyggelig å snakke med han.

.. Plutselig snudde han seg og kom bort til meg og klemte meg og alle bare ”awwwww” haha. Jeg følte meg som verdens heldigste jente som fikk snakke med Blippern og greier. Dessuten, luktet han helt himmelsk hihiiii. Bortsett fra det følte jeg meg nervøs og var pissredd for å si noe galt og sånn. Tårekanalene åpnet seg dessuten for fullt og jeg bare gråt og gråt.

Ellers, ble jeg intervjuet fra min ”beste” vinkel oppe i et svart rom og inni The confession box sammen med Kristine. Det var gøy – La meg si det slik: Vi fikk snakket nok om de hotte IDOL-guttene haha!! Oss altså

Helt ærlig så ble jeg dritt lei utover dagen. Man kunne ikke gjøre noe annet enn å smøre seg med tålmodighet. Liv ble med meg da, så hun og noen av de andre jentene holdt meg med selskap i 8timer . . Du vet den følelsen du har når du blir usikker på deg selv? Jeg begynte plutselig å tvile på meg selv. Spørsmål som ” Er jeg god nok?” , ”Kommer dommerne til å like stemmen min?” gikk på repeat i hodet mitt. Man føler seg ganske liten der man sitter og ser at en etter en IKKE har gått videre til neste runde.

Hvordan skal DU selv da klare å få en gullbillett? Skal innrømme jeg hadde en elendig holdning til meg selv hele audition dagen – følte meg ræva og langt unna flink til å synge.. Haha!

Jiiiiis så jævlig det føltes å sitte der og vente og vente og vente. Til lengre jeg ventet til mer usikker ble jeg. I 4tiden på ettermiddagen var det min tur å gå inn til dommerne. Knærne mine skalv og jeg bet negler. .

Før jeg gikk inn fikk jeg snakke litt med Blippern igjen og han spurte bl.a om jeg var nervøs. Hell yeah – var nærvøs som f jeg. Så var det min tur til å gå inn i studiot hvor dommerne satt bak en vegg. Fikk hørt på de 2-3 deltakerne som var før meg selv. Ingen av de gikk videre noe som gjorde meg mer engstelig. ” Da kan du gå inn når du er klar” hørte jeg en stemme si. Hjertet mitt dunket. Jeg trodde helt seriøst at nå dør jeg. Like etter så sa jeg ”Hei hei” til dommerne og smilte stort . . . Hvordan det gikk inne på selve auditionen har jeg ikke lov til å fortelle.

Hva tror dere, er jeg med eller ikke med i årets IDOL sesong? Comment below and let me know

Når det gjelder hva dommerne sa, så kan jeg heller ikke avsløre dette. Dere må dessverre smøre dere med tålmodighet til slutten av august  . . Da kan dere se alt sammen på TV! Jeg ser svært iallefall frem til å se på IDOL til høsten og det håper jeg dere gjør også! Håper innlegget fallt i smak, og jeg blir også glad for alle tilbakemeldinger!

_______________________________________________________________________________________________________________

”Lik”/Del gjerne innlegget videre, da hadde jeg blitt kjempe glad!