Jeg følte meg skammelig. Skitten. Rett og slett jævlig ekkel. Jeg følte at det var min egen by GoSave” href=”#”>feil. Hadde jeg oppfordret til det? Og det værste av det var at jeg hadde sympati for de som gjorde dette mot meg. Han ene lo meg rett opp i trynet da han ble fortalt hva som hadde skjedd. Han la skylden på meg, sa det var min by GoSave” href=”#”>feil osv. Han lo høyt og oppførte seg frekt.
Som blogger så er det lett å fremstille hverdagen sin så perfekt som det lar seg gjøre. På alle punkt. Jeg skjønner hvorfor by GoSave” href=”#”>mange bloggere velger å gjøre det. At by GoSave” href=”#”>noen av oss velger å skjerme privatlivet sitt og sine nærmeste. Kun skrive det positive og litt til.
Hvis vi spør foreldrene våres så vil de fort kalle by GoSave” href=”#”>dagens ungdommer for sosiale medier generasjonen. Jeg klandrer dem ikke, tvert imot. Det er jo sant er det ikke? Det er nesten skammelig å si. Med alt av sosiale medier et tastetrykk unna så har dette fått en by GoSave” href=”#”>stor påvirkning på de fleste av oss. Det er blitt viktigere å leve et liv på instagram fremfor å leve in real life. Men livet er ikke alltid som som det virker på insta, snap eller på en by GoSave” href=”#”>blogg. Det er blitt viktigere å ta by GoSave” href=”#”>bilde av øyeblikket istedenfor å VÆRE i øyeblikket. Men vet dere hva? Likes, by GoSave” href=”#”>followers og 3g er ikke livet. Jeg begynte selv å tro alt som haterne skrev. Jeg orket ingenting. Jeg lå med en kjøkkenkniv i sengen hver kveld. Skalv som et løv av hver minste lyd. Det er sannheten. Jeg har slitt veldig mye på tanken om jeg burde anmelde det som skjedde eller ikke. Har by GoSave” href=”#”>noen av dere opplevd noe lignende? Del gjerne deres erfaringer i kommentarfeltet. Jeg er veldig skjelven og redd fortsatt. Selv om jeg skjuler det godt på utsiden. Hva faen skal man gjøre liksom? Man går rundt og føler seg usynlig bestandig, og misforstått. Hvem skal man snakke med? Hva skal man si. Hvordan skal man klare å beskrive det som man føler på innsiden når man ikke vet det selv en gang?
Nei, jeg aner ikke hva jeg skal si. Jeg føler meg usynlig i en verden hvor alle bare går forbi meg. Død-levende.
Jeg har aldri opplevd noe lignende, heldigvis. Men jeg vil bare si til deg at vær så snill å anmeld. Det var så absolutt ikke din feil og du oppfordret ikke til det! Dette er mennesker som fortjener straff, og du fortjener å komme videre <3 Anmeld så kanskje du sparer en annen jente fra det du dessverre måtte oppleve. Jeg håper du kommer deg videre og kan smile igjen! Hjerteklem! <3
Huff, nå fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ble så lei meg da du “sluttet” å blogge. Håper det går bra og du får ordnet opp i dette. Uansett på hvilken måte.♥
Jeg ble også voldtatt. Riktig nok var jeg 12 år, så jeg forsto ikke helt hva som egentlig hadde skjedd der og da. Jeg visste bare der og da at det gjorde vondt, jeg ville han skulle slutte og at jeg følte meg veldig “skitten”. I 6 år har jeg slitt med dette – jeg har ikke kunnet hatt noen normale forhold, fordi jeg har ikke hatt ett normalt følelsesregister etter den hendelsen. Jeg kan gå fra å være apatisk og ikke føle en verdens ting, til sekundet etter kan jeg gråte over alle verdens problemer og små bagateller som ikke betyr en dritt. Jeg prøvde å anmelde når jeg var 16 år, men jeg fikk “det er for sent” slengt i trynet. Det var en tidligere kompis av broren min som gjorde det. Det gikk flere år før jeg fortalte det til broren min. Jeg angrer på at jeg ikke fikk motet til å si noe tidligere, det gjør vondt og jeg blir kvalm av å tenke på at den personen kan ha gjort dette mot andre små jenter. At han kan ha ødelagt livet til flere, bare fordi jeg ikke sa i fra. Jeg oppfordrer deg sterkt til å anmelde det, for det kan skje med så mange andre senere, og det kan ha skjedd med flere tidligere som heller ikke har turt å si noe. Disse menneskene fortjener å bli slengt i fengsel, de ødelegger andre sine liv. I verste fall om politiet sier det er manglende bevis – så har du ihvertfall gjort de oppmerksomme på disse mennene, og andre folk blir oppmerksomme på de også. Det er vondt og ikke minst ekkelt å fortelle det – men jeg kan av egen erfaring si at det hjelper litt. Man kan endelig få begynne å heles, sakte men sikkert.
Jeg har aldri opplevd noe lignende, heldigvis. Men jeg vil bare si til deg at vær så snill å anmeld. Det var så absolutt ikke din feil og du oppfordret ikke til det! Dette er mennesker som fortjener straff, og du fortjener å komme videre <3 Anmeld så kanskje du sparer en annen jente fra det du dessverre måtte oppleve.
Jeg håper du kommer deg videre og kan smile igjen! Hjerteklem! <3
Huff, nå fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ble så lei meg da du “sluttet” å blogge. Håper det går bra og du får ordnet opp i dette. Uansett på hvilken måte.♥
🙁 stay strong
ååh, stå på! du er god!
-Cindyllb.blogg.no
Å herlighet! Stakkars 🙁 Jeg syns du er utrolig tøff og modig som deler dette. Sender deg mange gode tanker <3
Jeg ble også voldtatt. Riktig nok var jeg 12 år, så jeg forsto ikke helt hva som egentlig hadde skjedd der og da. Jeg visste bare der og da at det gjorde vondt, jeg ville han skulle slutte og at jeg følte meg veldig “skitten”.
I 6 år har jeg slitt med dette – jeg har ikke kunnet hatt noen normale forhold, fordi jeg har ikke hatt ett normalt følelsesregister etter den hendelsen. Jeg kan gå fra å være apatisk og ikke føle en verdens ting, til sekundet etter kan jeg gråte over alle verdens problemer og små bagateller som ikke betyr en dritt. Jeg prøvde å anmelde når jeg var 16 år, men jeg fikk “det er for sent” slengt i trynet.
Det var en tidligere kompis av broren min som gjorde det. Det gikk flere år før jeg fortalte det til broren min. Jeg angrer på at jeg ikke fikk motet til å si noe tidligere, det gjør vondt og jeg blir kvalm av å tenke på at den personen kan ha gjort dette mot andre små jenter. At han kan ha ødelagt livet til flere, bare fordi jeg ikke sa i fra.
Jeg oppfordrer deg sterkt til å anmelde det, for det kan skje med så mange andre senere, og det kan ha skjedd med flere tidligere som heller ikke har turt å si noe. Disse menneskene fortjener å bli slengt i fengsel, de ødelegger andre sine liv. I verste fall om politiet sier det er manglende bevis – så har du ihvertfall gjort de oppmerksomme på disse mennene, og andre folk blir oppmerksomme på de også. Det er vondt og ikke minst ekkelt å fortelle det – men jeg kan av egen erfaring si at det hjelper litt. Man kan endelig få begynne å heles, sakte men sikkert.
Blir trist og oppgitt av å lese slikt.
Jeg ønsker deg alt godt videre i livet.
Mvh, Ketil
Wow..Du er ei nydelig jente..så utrolig nydelig.
Fatter ikke hvorfor folk behandler deg som en ting.
Håper du får ei god påske.