Jeg har innsett at man aldri kan føle seg trygg uansett hvor man er. Selv ikke på dagtid. Dette fikk jeg grufullt erfare i går.

Mitt største ØNSKE er at han som identifiserte gjerningspersonene skal se innlegget mitt og vite at jeg takker han kjempe mye!! Så VERÅSNSILL, jeg ber dere om å dele dette innlegget i håp om at denne personen skal se det og vite at jeg er super takknemlig!

Vi vet alle hvor by GoSave” href=”#”>stor makten bak sosiale medier er, jeg har troa på at sammen så klarer vi og nå ut til han. For da vi gikk tilbake så hadde han dratt så jeg fikk ikke takket han… De så ut som at han drev med friidrett/er trener/far eller noe borte på friidrettsbanen. Det hadde betydd uendelig mye for meg å komme i by GoSave” href=”#”>kontakt med denne mannen og fått takket han personlig. Hadde det ikke vært for han som øyevitne så hadde de skyldige sluppet unna.. Det er jeg helt sikker på. Så, plis, del innlegget videre fine dere <3

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

DET SOM HENDTE:

Jeg var på idrettsbanen ved Spektrum her i Trondheim i går og filma en videoblogg sammen med Camilla. Vi la fra oss sakene våres på trappene/tribunen og tenkte ikke så mye over det. Da vi var ferdige med filmingen og gikk tilbake så var vesken min borte. Vi tenkte at jeg måtte ha lagt den ifra meg på banen et sted.

Oppi veska så lå den nye by GoSave” href=”#”>samsung S5en min, kontanter, alle kortene mine, cheersko til 1000kr, treningsklær, en rouge til 500kr, mobillader og øretelefoner, en foundation til 420kr og annet dyr sminke..

Vi trodde også speilrefleksen min lå oppi der. Det var helt håpløst å stå der og ikke skjønne hvor vesken min hadde blitt av hen.. Etter at vi hadde letet rundt så gikk vi bort til en mann og en jente. De så ut til å ha sett noen som hadde sittet nærme tingene våres. Jeg var så stressa og forvilet at jeg hyperventilerte og tårene trilte som en foss. Det gjorde vondt å puste, fortvilelsen var så stor… I mange tilfeller så er jeg rolig men der og da så følte jeg meg så krenket, sårbar og DUM.

Imens vi stod og snakket med de så sa mannen plutselig: ”Jeg skal ikke være påståelig men jeg tror kanskje det var de to der som satt ved tingene deres”. Vi bare ”Hææ?” Også snudde vi oss bak og fikk øye på et par som gikk bortover veien, begge med store ryggsekker.

Vi ropte og løp etter de men de så ikke ut til å svare oss eller snu seg bak noe som vi syntes var rart. Tilslutt så kom vi frem til de. Vi spurte om de hadde vært på banen. Om de hadde sett noe. Tårene trilla og jeg var sååååå utslitt at jeg trodde jeg skulle få et anfall. Den ene av de, kunne ikke snakke.. Vi skjønte ingenting. Hva er sjansen for at de er døve liksom? Seriously? Kødder du med trynet mitt nå? Damen var også ”døv” mens han derimot begynte ut av det blå å åpne opp sekken sin for å vise oss at han ikke hadde stjålet noe… Imens vi stod og snakket med de så tok Camilla bilder av de, husket hvordan de så ut og da de gikk videre så ringte hun umiddelbart politiet. Hun reagerte kjapt på at mannen åpnet opp sekken sin uten at vi hadde spurt han om dette. Han visste soleklart noe som ikke vi visste.. Så naiv som jeg er så håpte jeg at de ikke var skyldige. Mannen virket døv/stum så hvordan kunne han vite hva vi snakket om, tenkte vi? Sist jeg sjekket så var tegnespråkskillsa mine like bra som en 2åring sine hehe.

Jeg vil tippe Camilla var i telefonen med politiet i ca en halvtime uten at vi fikk svar på om de kunne spore opp mobilen min eller ikke. Hun forklarte de hvordan personene så ut, hva de gikk kledd i slik at det skulle være enkelt for politiet å finne dem. Jeg visste ikke hva som skjedde og ble sintere for hvert sekund som gikk. Politiet stillte spørsmål som ”Hvorfor tok venninnen din med seg så mye dyrt i vesken?” – og da klikka det nesten for meg. Man kunne se meg koke over der jeg stod. Alt som var viktig for meg var å finne ut om vi kunne spore mobilen min før den ble skrudd av.  Er man blogger så er man blogger. For meg så er det normalt å ha med seg by GoSave” href=”#”>kamera, ladere, sminke og alt i vesken til daglig. Kutt av meg hånda om det er ulovlig liksom haha!

DA POLITIET KOM:

Det føltes ut som at det tok hundre år før politiet kom til der som vi stod og ventet. Det eneste jeg klarte å tenke på var at jeg ville snakke med den ene personen som alltid får meg til å roe meg ned. Politiet var sivile så vi så bare en sølv/grå bil som parkerte nært oss. Ut av bilen og kommer det en satans hot mann som identifiserer seg ved å vise politiskiltet sitt. Akkurat der og da så følte jeg bare for å svime av (Dere vet jo meg, guttegæren som få hihi, neida. joda.) Hvis det hadde vært en pris for hotte politimenn så hadde han her vunnet første by GoSave” href=”#”>premien, helt klart hihi.

Hvertfall da, for at innlegget ikke skal bli super langt så spoler litt frem:  Politiet hadde stoppet de to ”døve” med de store ryggsekkene. Mannen gikk ut av politibilenog  idet han satt seg på bakken så mistet han noe. Jeg så at han mistet et bankkort på bakken og jeg tok det opp 1minutt senere. Jeg kunne føle på meg at bankkortet var mitt og holdt pusten da jeg snudde det rundt. Jeg så på bildet. Blikket mitt stivnet til. Det var kortet mitt. Det var bankkortet mitt for faen!!! Han prøvde også å gjemme mobilen min i baksete på politibilen men ble gjennomskua. Jeg ville ikke vite hvor han hadde lagt den engang. Det jeg vet er at den ikke lå i noen av lommene hans, grøss og gru hehe. De som hadde tatt vesken min VAR døvstumme fant vi ut også… Mannen skrev på en by GoSave” href=”#”>melding på mobilen: ”Hvis vi er ærlige med deg kan du lavære å anmelde?” Jeg svarte med å løfte på skuldrene. Du kunne se den dårlige samvittigheten lyse av han.. Jeg småjogget etter politibilen hele veien bort til Spektrum Idrettshall. Gjerningsmannen gikk ut av bilen, bort til bossdunken og gjett hva han tok ut? Jo, vesken min.. Jeg var såååå lettet. Oppi lå de fleste av sakene mine. Alt bortsett fra Dior roughen min, foundationen min fra Kancomè og et par flere ting.. Damen nektet å si hva hun hadde gjort med det og jeg kjente at jeg ble jævlig forbanna der og da… Nå har jeg faen meg ingen sminke fremover. Argh jeg blir så sint!!

PÅGRIPELSEN, GLATTCELLA OG ANMELDELSE:

Hele situasjonen endte med at de begge erkjente straffeskyld, ble satt på håndhjern og skulle tilbringe natten på glattcella. ”Spørsmålet er om du vil anmelde?” – da det kom så ville jeg bare si !NEI! .. Det var vondt å si at ”Ja, det vil jeg. Jeg vil ikke at de skal gjøre det mot noen hvis de blir sluppet fri”. Politiet fortalte meg at de skulle ringe om de fikk vite noe mer angående hvor sminken min ble kastet. For min del så endte situasjonen godt pågrunn av ET øyevitne. Denne mannen fortjener en pris for å være sååå observant. Jeg føler ofte at nordmenn generellt er mer opptatt med seg og sitt eget enn å bry seg om hva andre gjør. Denne mannen var veldig observant og uten han så hadde jeg sikkert aldri fått by GoSave” href=”#”>tilbake eiendelene mine.

Og tusen takk til Camilla som gjorde en formidabel jobb med å by GoSave” href=”#”>kontakte politiet, samtidig som hun roet meg ned. Hun holdt seg heeeeelt chillaxed igjennom hele hendelsen. Og tusen takk til politiet som handlet så raskt og pågrep gjerningspersonene. Slik det ser ut så får de som gjorde det enten en bot eller fengselstraff ,sa politiet.

Inatt så fikk jeg nesten ikke sovet. Jeg har opplevd å få trusler, blitt kidnappet, seksuellt misbrukt og fått drapstrusler. Denne hendelsen var minst like traumatiserende som flere av disse greiene. Jeg er en sterk person, det er iallefall det folk sier.. Det å vite at noen hadde samvittigheten til å gjøre noe sånt mot meg får meg til å skjønne hvor grusom verden er. Lille Norge er ikke så trygt som man skulle tro. Det har vært mye tyveri i Trondheim i det siste også. En som vi møtte på hadde fått slått inn ruta på bilen og frastjålet verdisaker. Fyfaen så stygt gjort sier jeg bare… Det eneste man kan gjøre er å se fremover, og ikke gjøre samme feil igjen. Alle er ikke til å stole på. Det er ihvertfall sikkert.
_____________________________________________________________________
Jeg skal oppdatere på hva som skjer videre så fort jeg får vite noe mer. Det betyr som sagt veldig mye for meg hvis jeg hadde fått takket denne mannen som hjalp oss. Så, dere? Del dette innlegget! Og pass på sakene deres uansett hvor dere er. Det skal ihvertfall jeg etter dette. Vil ikke at dette skal skje med noen av dere – følelsen av å føle seg helt hjelpesløs er noe av det værste jeg har følt på noengang.

Har noen av dere vært i samme situasjon eller opplevd noe lignende?