Noe man ikke blogger om ..

”Du er kun en av de ”rosabloggerene”?” Jeg? Tvært imot! Hvis du trodde det så tar du rimelig feil 🙂

Før jeg fortsetter videre med skrivingen vil jeg gi en stor takk til alle de herlige guttene som har støttet meg 🙂 Jeg føler dere har tatt meg på alvor og jeg har faktisk fått 50/50 med meldinger fra dere gutter som fra jenter, ouhh! Dere er så gode og ha gutter! Tusen takk skal dere ha!! Det gjør meg rørt å se at det finnes gutter som dere, som har likt syn på denne saken, som meg selv! Dere gutteleserne mine = <333 Det at det finnes gutter som ser hva jeg ser betyr mye! Mer har ikke jeg å si, for nå.

Ja, jeg skal på JUGENDFESTIVALEN til alle dere som har spurt om det heh! Uansett, det jeg våknet til i dag var flere tapte anrop og en melding som sa følgende: Du ligger på 5.plass!!!!!! Jeg lå bare i sengen mens jeg så på mobilen.

Slik så jeg forresten ut da jeg var en tur i byen istad:

Rett etterpå åpnet jeg opp pcen og der fant jeg 165 kommentarer på bloggen, flere e-poster og 60+ meldinger på facebook. Alt dette på knappe et døgn! Tusen takk for den enorme støtten alle fine medmennesker! Itillegg så hadde nesten 1,7 tusen MENNESKER delt blogginnlegget mitt ..! Jeg hadde forventet oppmerksomhet på et så personlig innlegg som det jeg skrev men jeg hadde aldri i min villeste fantasi forventet noe som dette. Responsen på dette innlegget kom som en tornado mot meg, og hvis dere lurer på hvorfor ansiktet mitt ser oppsvulmet ut så er det fordi jeg har felt en del tårer både i dag og i går. Beklager at jeg skriver så sent til dere som dette, men hele dagen har gått til å svare på melding, etter melding, etter melding (Dette med glede såklart!) nesten. Det viktigste for meg er å svare hver eneste person som skriver til meg, men dette tar tid og det håper jeg dere forstår 🙂 Alle vil få svar i løpet av kvelden , jeg trenger bare et pust i bakken først..

Det gjør meg vondt helt inn i hjerterota å tenke på hvor mange unge jenter som skrev til meg at de selv hadde blitt voldtatt eller som forteller MEG at noen i vennekretsen demmes hadde blitt det. Minst halvparten av meldingene jeg har fått er fra jenter som har opplevd noe av det samme som meg selv.. Bare det i seg selv sier hvor syk verdenen vi lever i er..! Sånt skal jo ikke skje….

Det stikker også i inni meg hver gang jeg kommer over en melding/kommentar/e-post fra en jente som sier at hun ser på meg som sitt største forbilde fordi at jeg er så åpen og at hun selv nå vurderer å anmelde sin voldtekt til politiet! Vi bloggere har en mye større makt enn hva jeg trodde – og jeg begynner først nå å skjønne at jeg har påvirket 26 000 personer til å gå inn på bloggen min å lese LIVSHISTORIEN MIN…. Jeg har lest hvert ord i kommentarene dere har lagt igjen.. Det betyr så mye, samtidig som det gjør vondt å lese alt det vonde som noen av DERE har gått igjennom!

DERE som leser bloggen min er heltene mine! Dere er grunnen til at jeg står opp hver morgen. Aldri glem det! Når man får den responsen og enorme støtten som hva jeg har fått så kan man ikke gjøre annet enn å smile!

Fortsett å spre ordet videre, del innlegget mitt og fortsett med dette helt til media ikke kan lavære å høre på oss!! Et nei er et nei, det betyr ikke kanskje, et nei betyr ikke ”senere”, eller ”ja”. Et nei er nei! Det skal være nok å si nei, jenter! Vi gir oss ikke før media tar oss på alvor! Og deretter politiet og forhåpentligvis så kan vi gjøre en forskjell i og med at omtrent alle voldtektsaker blir henlagt. Alt går igjennom media, vi ser jo kun hvor stor ”makt” sosiale medier har og hva om vi hadde fått en slik sak ut i avisene, på tv, på radio? Det har jeg troen på at vi kan klare også 🙂

EDIT: Det vil sikkert være noen som misforstår innlegget mitt men slik er det alltid. Jeg mente alt jeg skrev på en god og ærlig måte, håper ikke noen blir fornærmet/provosert.

Klem fra meg -L-

Del gjerne dette innlegget videre!

Personlig: Jeg ble voldtatt som 7åring av min egen ”far”

!!(Personene som er nevnt i dette innlegget er IKKE min ekte familie. Men de som jeg bodde hos da jeg kom til Norge. Altså, de som jeg kom til Norge med. Jeg hadde et annet pass, navn og identitet. Tenk over det mens dere leser innlegget)!!

Kjære du som leser dette, vær så snill ta deg tid til å lese hele innlegget selv om at det er litt langt 🙂

For mange kommer nok dette som lyn fra klar himmel. Et sjokk… Jeg har både tenkt meg om en og to og tre ganger om jeg skal publisere så mye av privatlivet mitt ut på nettet. Men om jeg ikke gjør dette hvordan skal det ellers bli en forandring?  Ja, det kan hende at det at jeg deler en så sårbar side ved meg selv slår tilbake på meg.. Hvem vet? Men det er ikke det viktig nå. Jeg vil hjelpe andre som er/har vært i samme situasjon som meg. Koste hva det koste ville. Jeg sitter her og skjelver, fryser og føler meg tom innvendig. For første gang så skal jeg forsøke så godt jeg kan å fortelle dere absolutt alt. Grunnen til det er fordi JEG mener at ingen mennesker fortjener å bli behandlet på den måten som jeg ble. Ingen, uansett hvor mye grusomt de har gjort. Jeg har personlig gått igjennom et helvete. MILDT sagt, mer enn de fleste kan forestille seg men skal alle få vite alt. Her er min historie.. Uten noe form for overdrivelse, fantasi eller noe som helst. Dette er hva lille meg har vært igjennom. Den nakne sannheten som vil sjokkere de aller fleste.. Jeg gråter mens jeg skriver dette så om det er noen skrivefeil i teksten så beklager jeg for dette! Min historie er som tatt ut av en traumatisk CSI episode – eneste forskjellen er at dette ikke er en tv-serie. Dette er livet mitt og bagasjen jeg går og sleper på hver bidige dag.

VOLDTATT SOM 7ÅRING AV MIN EGEN ”FAR”

Jeg var 7-8 år første gangen ”pappa” voldtok meg.. Langt inn i drømmeland så kunne jeg kjenne en hånd løfte dynen av meg. Der lå lille meg iført kun en truse og i forsterstilling slik jeg alltid brukte å sovne. Jeg kunne føle hånden til ”pappa” oppover låret mitt, han tok av meg truse men den eneste følelsen jeg følte var forvirrelse. Det og tomhet. Vi hadde ikke sex men ”pappa” påførte smerter på den da lille og spinkle kroppen min. Neste dag dro jeg på skolen, latet som ingenting såklart ettersom jeg hadde blitt truet med at om jeg så mye som fortalte noen min og ”pappas” lille hemmelighet så ville han voldta meg igjen og drepe familien min. Jeg kunne ikke la han skade familien min.. Så jeg holdt tyst hver gang han kom inn på rommet mitt om nettene. Jeg er sikker på at jeg oppførte meg spesielt på skolen, holdt meg litt for meg selv og var ekstra agressiv mot guttene i klassen.. ”Om de bare visste alt” – var en tanke som ofte streifet meg. Men ingen tok handling. Ingen lærere spurte og jeg sa heller aldri noe til noen. Mitt spørsmål er, hva er det som gjør det ”greit” å voldta en barn som er under 8år? Eller en annen person sånn i det heletatt?

Etterhvert begynte ”pappa” å presse meg til å gjøre ting på han, men kun de gangene jeg og han var helt alene hjemme. ”Yorh, gå og lås døren” brukte han å si. Så sta som jeg var nektet jeg jeg hver eneste gang. (Yorh var mitt gamle navn, den andre identiteten min).

”Pappa” ropte plutselig på meg en dag, men jeg tenkte ikke stort over det. Men jeg angrer til den dag i dag på at jeg ikke bare lot som om at jeg ikke hørte han rope. For denne dagen voldtok ”pappa” meg for første gang. Om jeg lukker øynene så kan jeg huske hvor smertefullt hele denne opplevelsen var. Jeg kunne kjenne smerten spre seg igjennom kroppen min, hva faen var dette her liksom? Jeg gråt mens han holdt på, jeg sa gjentatte ganger ”stopp” men han hørte ikke på meg.. Da han var ferdig så lå jeg der på sofaen, splitter naken og følte alt var min skyld. Jeg følte at jeg kunne ha stoppet han om jeg bare hadde skreket litt høyere, eller bitt hånden til ”pappa” enda  litt hardere enn hva jeg gjorde.

Jeg ble etterhvert ”vandt” til de seksuelle overgrepene. De skjedde regelmessig, cirka hver natt. Jeg følte meg som et objekt. En gjenstand som ”pappa” bare kunne gjøre som han ville med. ”Jeg er en ”nikkedukke” brukte jeg å tenke. ”Pappa” kan gjøre hva han vil mot meg og slippe unna med det, og alt er kun min feil” sa jeg ofte til meg selv. Etter en stund så slo ”pappa” meg hver gang jeg ikke gjorde som han sa. Det kunne være alt fra at jeg ikke skylte ned i doen FOR han, eller ikke lagde middag til han. Han fant alltids en grunn til å fysisk slå meg på ryggen, på håndflatene eller i ansiktet. Han brukte også å slå meg og ”broren” min med et belte eller en stor lang kjepp. Noen ganger hvis vi var ekstra rampete så ble vi slått rett på knoklene, fordi håndflatene våre blødde sånn..

Hvis jeg sa nei til å gjøre som ”pappa” sa ga han meg en skikkelig omgang slik at jeg ikke klarte å fysisk ”komme” meg på skolen dagen etter. Mens andre ganger så truet han meg på livet og bandt meg fast til dører eller i badekaret. Hvilken 8åring ville ikke gjort akkurat det samme som meg om de blir bitt fast og vet de ikke kan unnslippe no matter what? For det var nøyaktig det jeg trodde: Jeg trodde jeg ikke kunne komme meg unna overgrepene! Jeg trodde det var lov å voldta et uskyldig menneske helt til hun blør og ikke klarer å reise seg opp fra bakken. Jeg var rett og slett kjempe syk på den tiden.. Og da var jeg 8-9år liksom. Nå i ettertid så har jeg skjønt at dette ikke er greit, ingen har lov til å tvinge seg på noen om de sier ”nei” eller vedkommende ikke ønsker det.

”JEG BLE VOLDTATT AV MIN EGEN BROR”

Etter 2 år (2005) så flyttet jeg og broren min i beredskapshjem etter at vi fortalte barnevernet at det var vanskelig å bo med ”pappa”. Jeg følte meg for første gang 110% trygg, trodde jeg. Plutselig skjedde det noe som jeg aldri så komme..

MIN egen ”bror” begynte å voldta meg, hva er sjansen for det liksom? Han var litt eldre enn meg, sterkere og brukte derfor makt til å få det som han ville. Dere vet, samme regla men truingen osv og jeg var livredd hver natt. Fordi jeg og broren min delte rom OG seng. Hvis jeg sa nei til sex så ble jeg slått. Det var en gang han gikk litt for langt. Jeg stod og kjeftet på han fordi han oppførte seg så slemt mot meg. Vet dere hva han gjorde tilbake? Han kastet en spiss isbit på størrelse med en fotball rett i ansiktet mitt. Jeg begynte å blø fra øyet + øret mens han fikk nada kjeft av de vi bodde hos. Etter en stund så flyttet vi på et barnehjem i Orkdal. Da stoppet broren min å legge henda på meg. Men 3 måneder senere så flyttet vi tilbake til ”mamma” og da var det rett tilbake til det gamle helvete. Heldigvis bodde ikke mamma og ”pappa” sammen på den tiden men ja. Å bli voldtatt er å bli voldtatt tenkte jeg. Det er ingen som bryr seg om meg uansett så jeg fortjener vel at dette skjer med meg . . Jeg vurderte mange ganger å rømme men hvor skulle jeg dra? Jeg var 9år og følte ingen brydde seg om meg.

Siden ”mamma” visste at jeg hadde blitt voldtatt og til og med  da valgte å ikke ringe politiet så tenkte jeg: Hva skal jeg som kun var et barn gjøre? Ingen kom til å tro meg.. Uansett, mamma fikk seg ihvertfall en mannlig venn som oppførte seg svært rart rundt meg. En dag tvingte han meg med hjem til seg selv og ba meg kle av meg.

THREE TIMES A CHARM? JEG BLE KIDNAPPET OG SEKSUELT MISBRUKT

Selv om det kjennes ut som at noen river ut hjertet mitt akkurat nå så vet jeg at det er verdt det hvis dette kan hjelpe noen der ute. Så jeg forteller dere det tredje tilfellet hvor jeg ble utsatt for seksuelle overgrep.

Denne mannlige vennen til ”mamma” hadde satt opp flere kameraer i rommet og begynte raskt å ta bilder av meg. Nakenbilder.. Så bærte han meg inn på rommet sitt og begynte å ”ta” på meg. Kort fortalt da: Vennen til ”mamma” gjorde sitt og kjørte meg hjem igjen.. Jeg så han ikke på en stund men før vi visste om det så begynte ”pappa” og ”trakkasere” mamma. Han ringte ned telefonen hjemme og kom innom og truet med å drepe meg hvis jeg ikke flyttet inn hos han igjen. Da satte ”mamma” ned foten og sa ”Laurie, skal aldri flytte til deg *”. Dette gjorde pappa rasende, noe som igjen førte til at pappa sa ”Jeg skal drepe Laurie før den dagen jeg dør, jeg mener det, hun skal flytte til meg!!”. Vi levde etter den dagen i frykt. Jeg levde i frykt for å bli skutt ned på gata. Og jeg levde samtidig i frykt for å bli voldtatt av både min ”bror” og min egen ”far”.

Noen måneder etter så flyttet jeg i forsterhjem og etter det fikk vi anmeldt både ”pappa” og vennen til ”mamma”. Ikke før i 2006 anmeldte jeg saken. Fostermoren og fosterfaren min troddepå  meg da jeg fortalte om voldtektene, jeg følte for første gang at jeg ble tatt på alvor. Jeg ble sendt til Trondheim på underlivsundersøkelse, i flere avhør rundt omkring og jeg fikk ”endelig” fortalt min side av saken. Men ikke nok med det: Jeg kom såklart ”tilfeldigvis” i klasse med sønnen til voldtekstmannen min i 8.ende….. Så da gikk jeg i klassen med sønnen til ”mamma”sin venn fra 8-10. Det at jeg overlevde DET vil si for meg at jeg kan klare alt jeg vil her i verden. Så lenge jeg aldri gir opp og står for det som jeg mener er rett!

Min fostermor en den sterkeste og mest fantastiske damen jeg vet om!! Hun har lært meg så mye og hun trodde på hvert eneste ord som jeg fortalte hun. Folk som ikke har opplevd det som jeg har opplevd aner virkelig ikke hvor stor frykt man har for å ikke bli trodd. Eller, for å bli fortalt at man la opp til det selv, at man ba om å bli voldtatt.. Hvem er det som går rundt og ber om å bli voldtatt, som om at voldtekt er en ting som bare kommer springende mot en! Nei, en jente ber ikke om å bli voldtatt selv om hun har på seg en kort kjole, eller flørter med deg, eller virker ”seksuell” i oppførselen. Og det er akkurat der folk er så jævla trangsynte? Jeg blir rasende inni meg når jeg tenker på de menneskene som mener at det er voldtektsofferet sin feil at h*n ble voldtatt. All tvil og alle spørsmål rettes mot offeret, ikke han/de som gjorde en straffbar handling. Og det er helt bak mål spør du meg.. For etter min mening så er det ingen mennesker som fortjener å bli voldtatt uansett hva, ferdig snakka! Dette er også grunnen til at så mange voldtektsofre ikke står frem, fordi folk er så fordomsfulle og man blir dømt med en gang man stikker seg ut i mengden.

Mine voldtekstmenn fikk aldri noen straff, og vet dere hvorfor? Jo, fordi ingen av vitnene mine ville vitne mot de tre forskjellige personene som voldtok meg. Min bror var for ung til å tiltales så han ble aldri anmeldt … Den saken ble sett på som ”incest” (Politiet trodde fortsatt at vi var helsøsken) og det var det liksom. Og visste dere at 12% av anmeldte overgripere straffes? Hvor motbydelig er ikke det? Og vi lever tydligvis i ”verdens beste land”? Ja, det tror dere vel. Erstatning fikk jeg heller, hvor sykt er ikke det? Ikke at pengene er det viktigste her, men når noen gjør noe sånt mot en menneske og går ustraffet fra hele situasjonen også får ikke jeg ERSTATNING engang.. That’s unreal to me!

HVORDAN DET Å HA BLITT VOLDTATT FØLES UT SOM?

Det å ha blitt voldtatt kan beskrives som å miste en stor del av seg selv. Man føler seg etter en voldekt skyldig som faen! Man føler alt er en egen feil, og man skammer seg. .. Derfor dusjer ofte de fleste voldtektsofrene før de anmelder saken. De føler seg skitten, og vann og såpe er det eneste som kan gjøre de ”rene” igjen. Ellers, tar dine egne tanker totalt over og man føler seg ofte som den største hora på jordens overflate. Og knust. Og ensom. Og alene. Men dette er langt ifra sant og det er den/de som voldtok deg som har gjort noe straffbart. IKKE DU! Husk det! DET ER ALDRI DERES FEIL JENTER, HØRER DERE DET??

Det å bli voldtatt trenger ikke å bety at livet ditt er ødelagt, og over for godt. Jeg kan ta meg selv som et godt eksempel der. Jeg er et levende bevis på at man kan komme seg opp igjen fra bunnen etter å ha blitt seksuelt misbrukt & slått/brukt fysisk voldt mot i TRE JÆVLA ÅR. Da klarer du også å reise deg opp vennen!! Jeg hadde ingen jeg kunne snakke med i flere år. Min EKTE familie bodde og bor fortsatt i Liberia og jeg har ikke sett min EKTE mor siden mai 2003 (Min ekte familie bor i Liberia, Afrika). Jeg hadde absolutt ingen som var der for meg – før jeg flyttet i verdens beste fosterfamilie som virkelig tok grep på saken og gjorde alt de kunne for meg! Det jeg mener er, klarer jeg det så klarer du det. Anmeld voldtekten, få de svina i fengsel og husk at ingenting av det som skjedde er din feil! Uansett hvor tøft det er så VET jeg at du klarer det. Det kommer til å ta en stund før du klarer å stole på menn/gutter men husk bare at du på denne stien ikke tar alle gutter/menn under en kam.. Det finnes fantastiske gutter og menn der ute og du vil en dag finne den ene som respekterer og elsker påtross av hva du har opplevd! Jeg lever da jeg, og pusher meg selv til det ytterste for å smile hver dag som går.

Vi mennesker er sterkere enn hva vi tror, og jeg håper at det at jeg går ut med min historie kan inspirere en ung jente der ute i lille Norge! Jeg vil tilslutt sitere noe som Annijor aka Anniken Jørgensen skrev på sin blogg, for det synes jeg passet meget godt inni her: ”For værsåsnill å husk en ting i livet. Uansett hvor vondt du har det? Aldri tro at du vet hvordan noen andre lever sitt liv. Jeg vet ikke hvordan du som leser dette har det innerst inne, for deg er kanskje mitt innlegg her en liten bagatell i forhold til hva du har opplevd. Men jeg er ikke deg, og du er ikke meg. Jeg har mine problemer, du har dine. Aldri glem det.”

Det å fortelle noen at man er blitt voldtatt er ikke tabu/feil og er på samme måte som alt annet helt lov til å snakke ærlig og åpent om!

Jeg er en av de første bloggerne i Norge som står frem om at jeg har blitt voldtatt, og jeg skammer meg ikke overhode! Jeg har kommet meg sterkt ut av dette, jeg og det er jeg dødsstolt over meg selv for! Jeg ville aldri vært den samme personen foruten disse hendelsene, selv og jeg gjerne skulle ønske jeg slapp belastningen som de har gitt meg. Jeg vil være et forbilde og stemmen til alle voldtektsofre som føler skam fordi de har opplevd å blitt tråkket over.. Jeg er der for dere om dere vil snakke med meg.. Jeg vet hvordan det er…. Jeg har trossalt opplevd dette 3 ganger. Det gjorde meg veldig vondt å åpne meg om akkurat dette temaet siden jeg har holdt det hemmelig siden jeg var 7-8år gammel. Jeg kan kjenne mitt eget hjerte trekke seg sammen, og klumpen i magen var der konstant igjennom hele prosessen av å skrive dette innlegget. Tiltross for det og mye tårer på puten så er det verdt det! Å få det ut, fortelle alle, hjelpe andre som er i samme situasjon som meg selv!

Men dere? For at innlegget mitt i det heletatt skal bety noe i det store sammenhengen, så hadde jeg satt pris på at DU delte det videre på facebook. Så versåsnill du som leser dette, hjelp meg å spre innlegget videre, slik at at noen som er blitt utsatt for voldtekt forhåpentligvis kan lese det og se at det ikke er deres feil at de ble utsatt for dette! Og at de kanskje føler seg bedre av å lese at man aldri må gi opp og at livet alltid går videre!

Så – la oss sammen få lys på en sak som i 90% av tilfellene aldri blir snakket om. Det er nemlig saker som denne de store avisene burde skrive mer om. Ikke sporten, ikke været og ikke fotball. Men dette. Er dere ikke enig enig? For tro meg, det vil gjøre en forskjell hvis hver eneste person som leser dette deler det videre 🙂

Hilsen deres kjære L

Hvis det skulle være noe eller du bare vil dele dine erfaringer med meg så kan jeg kontaktes på [email protected] eller på facebook der jeg heter Laurie Deline. Begge de stedene så svarer jeg på alle henvendelser 🙂

– Følg gjerne bloggens facebookside HER

– Følg meg på instagram HER.

Og del dette innlegget ved å trykke på ”facebook-knappen” på venstre siden nederst i innlegget.

 

Spørsmålsrunde – Svarer på ?video? i morgen

/ *Lik* dette innlegget om du foretrekker at jeg heller svarer på spørsmålene over video enn i et innlegg. /


Først må jeg bokstaveligtalt få bukke og takke for at bloggen har seilt oppover topplisten, og ligger i skrivende stund på en 24.plass på topplisten!!! (Se for dere meg stå og bukke og prise dere opp i skyene). Dere altså, dere smeltar mitt hjarte! Jeg har fått MANGE flere nye leser siden forrige spørsmålsrunde så hva passer ikke da bedre enn å kjøre en ny spørsmålsrunde nå?

Jeg kommer til å dele spørsmålene deres opp i fire emner: Kjærlighet/Vennskap/Familie, blogg, personlig og trening/mat. Kjør på med spørsmål! Jeg svarer på ca.25 spørsmål i morgen.

”And she’ll continue to smile no matter how hurt she is.”

For sånn er jeg som person. Jeg smiler påtross av at jeg har grenet meg i søvn to netter på råd nå. Jeg kan vel si dere hva som foregår da.. Det er skjedd noe i privatlivet mitt, og når det omhandler sin nærmeste familie så blir man lett veldig beskyttende og redd. Håper dere har forståelse for at jeg trenger litt pusterom..! Jeg er fullt og helt tilbake på bloggen i morgen, jeg har det ok så dere trenger ikke å bekymre dere.. Trenger bare en pause! Klem <3

– Spør om alt dere lurer på, og jeg skal som nevnt fikse å besvare spørsmålene på video om dere vil dette?

Snart premiere

Dagen i dag har vært en av de fineste på svært lang tid!! Det var sååå gøy å møte Annette igjen, vi har jo ikke sett hverandre siden innspillingen av IDOL 2014 noe som er ukesvis siden. Vi hadde det dødsmoro sammen da og det hadde vi nå også. For min del så kan bare sesongpremien av IDOL 2014 komme, for nå begynner jeg å bli sykt utålmodig! Anyways, vi dro på en restaurant som heter UNA og bestillte hver vår pizza. Der satt vi en lang stund og bare snakket om IDOL mens vi spiste.

Et tema vi begge bestandig brakte opp er at vi begge gruer oss til å se hva dumt vi nå har sagt/gjort på TV.

For det er langt ifra småe saker å skulle snakke til de 1,2 millioner seerene som er tallet på hvor mange mennesker det er som ser på hver episode :O Skrekk og gru! Det de fleste vennene mine fra IDOL sier de ser minst fremtil er å se en scene av seg selv hvor de sier noe dumt/lite gjennomtenkt, noe som er helt naturlig såklart.

Jeg derimot, det jeg bekymrer meg mest for er å se om håret mitt så ok ut forann kamera. . . Man ser hvor fokuset ligger hos denne frøkna ihvertfall HAHA! Misforstå meg riktig: Dere vil nok også få se flere sider av meg som jeg ikke har vist på bloggen og enkelte øyeblikk hvor jeg virker ganske sårbar

Er det noen som gleder seg til å se på IDOL førstkommende mandag?

Fineste Annette mi <3

OOTD – Forever young together

”Rule number one is that you gotta have fun”

Hei alle sammen 🙂

For en vind.. Jeg står der og skal knipse noen outfitbilder mens vinden bare herjer på. Jeg tror jeg ”spiste” mine egne hårstrå om hverandre nærmest og ja, huff. Håper likevel jeg fikk noen fine bilder heh. Og ellers er livet helt fantastisk da hihii! Straks så skal jeg ta bussen for å møte Annette som jeg nevnte til dere i går. Først skal jeg bare touche opp litt på sminken og lese over kommentarene deres! Alt av det som jeg har på meg er forresten nytt, kjøpte alt i går. Vi skrives litt senere fininger!

Hva synes dere om antrekket, likte dere det?

Topp: Bik Bok / Skjørt H&M / Veske: Bik Bok / Sko: Shoeday

”Lik”/Del gjerne innlegget videre!


starbucks trouble

Følg gjerne bloggen min på bloglovin.

Prøvde meg på litt annerledes sminke i dag, hva synes dere, er sminkeferdighetene mine godkjent eller.. ikke? 

 Etter at de to som jeg bor sammen med kom hjem fra skolen så tok vi bussen til byen sammen. Der fikk jeg shoppet mindre enn jeg skulle ønske (fant nesten ingenting fint i butikkene), tenkte å vise dere innkjøpe i morgen hvis dere vil? Ellers så klarte jeg å søle starbucks nedi hele vesken og utover alle de nye tingene jeg hadde kjøpt så dere kan tenke dere hvor irritert jeg ble..

What? This? You mean my life? Man kan seriøst aldri bruke for mye tid på å sjekke/bruke sosiale medier, enig?

”Fantefjeset” som sniker seg frem en gang iblant..

Om få strakser så skal jeg sette meg ned å planlegge videobloggen som kommer ut på bloggen i løpet av uken wihuuu. Og i morgen skal jeg tilbringe tid med nydelige Anette btw. Klarer nesten ikke å vente til å se henne igjen!!

Giveaway: Vinn personlig almanakk

Jeg sitter og smiler mens jeg leser igjennom kommentarene som dere har lagt igjen i det siste. Dette fortjener en stående applaus, herregud så snille mange av dere er! Bloggen ligger på 48.plass på topplisten as we speak, takket være alle dere som klikker dere innom her dag etter dag. Tusen hjertelig takk for at dere er de beste leserne jeg noen gang kunne ha hatt! Dere aner ikke hvor takknemlig jeg er..! Jeg har derfor ordnet en overraskelse til dere…

I samarbeid med PERSONLIGALMANAKK.COM så er jeg så heldig å få dele ut en nydelig personlig almanakk til en av dere lesere. Hvem har ikke lyst til å vinne en konkurranse som denne, liksom? Det er ikke noe å skjule av så og si alle toppbloggere ihvertfalln er eier av en eller flere av disse skjønne personlig almanakkene. Og jeg forstår de innmari godt! Vinneren av konkurransen får selv velge hvordan almanakken skal se ut utseendemessig. Alt ifra farger, bilder, skrifttype, størrelse and so on er helt opp til deg selv å bestemme hvordan du vil ha. Ønsker dere litt inspirasjon så kan dere se på Eirin Kristiansen’s almanakker som er på bildene i dette innlegget 🙂

For å melde dere på konkurrransen så må dere gjøre følgende:

1. Like bloggen min på facebook HER , dele dette innlegget på facebook + legge igjen fullt navn i kommentarfeltet.

Er ikke almanakkene sååå fiiiine eller hva dere? Følg forresten gjerne PERSONLIGALMANAKK her: Facebook HER Instagram: @Personligalmanakk Snapchat: Persalmanakk (Les: Hvor de har unike tilbud som dere ikke vil gå glipp av..) Jeg trekker en vinner den 17.august.

Jeg sjekker såklart om vinneren har følgt alle reglene! SÅÅÅ LYKKE TIL BABES <3

You look alot like my next boyfriend

Jag älskar sjokolademelk!

Hei folkens!

Nå som jeg er ”alene” hjemme så skal jeg KUN chille max, kanskje sette på en film imens jeg hiver i meg kjøttdeig og tortillas med smeltet ost på toppen. YAMMI! Jeg lyver når jeg sier at jeg ikke savner å bo alene. Ikveld derimot så har jeg denne samme feelingen igjen, følelsen av å kun være seg selv i sitt eget hjem. Begge roomiene mine er dratt til venner fordi de skal ut på byen i kveld mens lille meg sitter igjen hjemme å tvinner tommel totter heh.. Jeg trives pretty much i mitt eget selskap og liker egentlig å være i min egen lille boble og bare gjøre hva jeg føler for.

 

Hva bruker dere å gjøre når dere er hjemme alene?

Vi skrives senere ikveld, da kommer det også en bloggkonkurranse på bloggen så følg med! Love u guys!

”When people dislike me for no reason, it kind of..”

Hei og god kveld!

Når man skriver en blogg slik som jeg gjør så får man av og til en del hat 🙂 Spesielt hvis man ligger på topplisten, noe jeg selv har gjort i det siste. Mange ville nok blitt lei seg om de fikk høre slemme ting om seg selv og rykter som er usanne, men jeg derimot.. Skal jeg VIRKELIG si dere hva jeg gjør når jeg får hat-kommentarer?

Dette:

Køøødda. Ta det med en klype salt ALT jeg skriver. Jeg har faktisk et så lame liv at jeg fremprovoserer de reaksjonene i dere haterne som jeg er ute etter å få sett.. Hvis dere ikke skjønner at mesteparten av det jeg sier er ironi så vil dere ikke skjønne det om jeg forklarer det heller. Period 🙂

Dette er min ekte reaksjon derimot:

http://www.kissies.se/wp-content/uploads/2014/01/tumblr_mfbli0DfY81s02r2mo1_500.gif

Etterfulgt av..

Til og med vennene mine klarer ikke å stoppe å le mens de leser igjennom alle de motbydelige kommentarene og mailene jeg får! Det sier vel sitt eller hva? 🙂

..Når menssmertene prøver å knivstikke deg fra innsiden av livmora (Ja, du leste riktig) så provoserer det frem et slikt innlegg fra meg hihi. Dere trodde kanskje at jeg hadde fått noe hardt i hodet etter gårsdagens oppdatering men der tok dere rimelig feil gitt.. :-* Alle dere som kommenterer fint derimot er de beste i v!

Natta , puss och kram!

 

”pupper”

God morgen kjære leser!

Håper vi kan overleve å se litt hud og pupper – noen av dere klikker hver gang jeg legger ut bilder der jeg kun har på sportsbh. Men nå er dere advart, så istedenfor å skrive dritt så kan dere gå et annet sted sånn cirka NUUUU.. Dette innlegget er såklart ment 110% seriøst til alle de som lurer..

Siden jeg ofte blogger på kvelden så kommer dagens første oppdatering tidlig på dagen. woho. Det er en grunn til at jeg kun har vært i aktivitet 1 gang etter jeg tok restylane: Det er fyfy og trene etter en slik behandling. De fleste som har/har tatt restylane vet sikkert at man burde være sengeliggende i noen dager etter behandlingen. Vel, derfor turnet jeg rundt på stuegulvet + jeg fikk gjort en del styrke før min avtalte restylane time 🙂

Likte dere bildene?