Damn, så uvant det er å logge inn på bloggen og starte å skrive. Selvom jeg har vært fraværende i bare noen uker så føles det ut som en liten evighet hehe. Sikkert fordi jeg har savnet dere som er gærning.
Jeg tenker iallefall å blogge hver dag, med 1-2 innlegg pr.dag. Høres det greit ut eller? I hope so. Jeg har som sagt savnet så syyyykt å skrive, og å blogge om temaer og saker dere ønsker dere. Også har jeg en overraskelse til dere som jeg tror dere kommer til å DIGGE hihii. Forteller mer om dette ”hemmelige prosjektet” iløpet av uken. So enough about that okey?
Ellers da? Hva skal jeg si? Øhh. Livet er så FANTASTISK herlig om dagen, dere. Dere vet når man blir kjent med noen helt sicke mennesker også tenker man bare: Hvor har dere vært hen all my life? Fyy søren, det er nøyaktig den følelsen jeg har inni meg akkurat nå. Og gud så deilig det er å føle at shii, det finnes mennesker som er akkurat like crazy som en og som behandler deg slik som du fortjener å bli behandlet. Føler meg så forbanna heldig og takknemlig. Det er alt jeg kan si!
– Ønsker dere en flott dag videre fininger så skrives vi eventuelt ikveld eller i morgen tidlig. Klem <3
Phuh. Det er alt jeg har å si om de som tok kontakt privat med meg for å slenge på leppa om videoen jeg la ut. Jeg visste ikke at det var mulig å stupe så lavt. #Fakefriends #Unnskylddegtilnoensombryrseg
Just a few snapshots from tonight. Måtte komme meg en tur ut med girlsa. Og jeg klarte det uten å få et sammenbrudd, wihu! Det var innmari deilig å endelig forlate criben min for noen timer. Jeg er helt utslitt i hodet nå tho… Så vi skrives mer i morgen. Natta kjære dere!
Hvordan kan jeg beskrive smerten jeg føler på innsiden? Dette har jeg tenkt på lenge og i dag så sa det stopp. Jeg er lei av å gå rundt å late som at jeg ikke har en eneste bekymring her i verden enn såkalte fuckboys og hvilken sminke jeg skal kjøpe next.. For tro om igjen. Jeg har følelser jeg også. Og da jeg tok frem kameraet og trykket på record knappen så kom tårene med èn gang.
Vær så snill kjære hatere – tenk dere om før dere kommenterer. Og se hele videoen før dere dømmer meg. For som man ser tidlig uti videoen så føler jeg meg alt annet enn meg selv. Hvorfor skal man da bli tråkket på når man allerede ligger nede? Så, vær så snill vis litt respekt. Takk.
Dere lurer sikkert på hvorfor dere ikke har hørt ifra meg på en stund… Ja, hva skal jeg si? Bare gi meg litt tid. Så skal jeg fortelle dere så mye som mulig om hva som foregår. I en videoblogg. Som jeg kommer til å poste i morgen. Høres det greit ut eller?
Denne uken har vært sykt hektisk, men fortsatt fin. Med jobb, mye trening og en del vennetid. Jeg må si jeg trives bedre rundt gutter enn jenter. Spesielt om alkohol er innblandet inni bildet haha. Jeg hadde en kjempe fin kveld ute på fredagen. Noe som jeg trengte etter noen tunge uker. Jeg har så herlige kompiser og da jeg sa til de at jeg bare måtte ut for å slippe å tenke på visse saker. Jammen da stilte de opp og ble med ut for min skyld hehe.
Jeg bærer trist nok de ”ekte” problemene og bekymringene mine på innsiden, og de overfladiske on my sleeve.. Og det begynne å tære på… De rundt meg har startet å merke det og jeg klarer ikke å være tilstede uansett hvor jeg er hen. For tankene mine er så langt borte og jeg føler meg helt tom på innsiden. Uansett, i dag skal jeg bare ligge under dyna og sove så mye som mulig. Før jeg skal ta meg sammen og fortsette å do my thang fra neste uke av! Jeg nekter å la meg knekke av dette her.
Nå ligger jeg bare i sengen og scroller igjennom instagram. Imens jeg skriver til dere. Jeg holdt på å skrive snakke i et sekund der hah.
Dagen i går var såååå fun, dere. Først dro jeg avgårde på tivoli med noen venner også fikk jeg besøk på kvelden. For meg er det lite som slår pizza i ovnen, masse godis og en god film snurrende på skjermen! Har jeg rett eller hva? Man, som vi koste oss. Det er lenge siden jeg har ledd så mye rundt en person! I missed you pall. <3333
Hvordan går det med dere fininger? Var det hardt å starte på skole/jobb igjen etter en altfor fin langhelg? Det kan jeg tenke meg. Samme sjæl her ass.
Ingen ord kan beskrive hva jeg føler akkurat nå… Jeg får ikke til å blogge i dag, dere. Pga denne hendelsen som nettopp skjedde. Jeg er helt sjokkert og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal jeg ringe politiet?! Politiet som ikke kommer til å gjøre noe uansett. Selv om det var mange vitner rundt som så hva som skjedde.
Som dere kanskje skjønner så er jeg rystet og sjokkert over hele denne situasjonen. Valgte derfor å bli hjemme i senga i går.. Alene. Og jeg klarer uansett ikke så mye som jeg skulle ønske å bare ”late” som at alt er bra ovenfor dere. Jeg skulle ønske, men det klarer jeg ikke :(( Hvorfor må sånn her dritt alltid skje meg?
Jeg kommer sterkere tilbake igjen snart. Håper dere har forståelse for at jeg trenger en pause.. Det siste jeg ønsker er nemlig å skuffe dere. Jeg er så utrolig glad i dere! Stor klem fra meg -L-
Hei hei dere! Er det godt med langhelg eller? Det synes ihvertfall jeg 😀 Phuh, i dag så har jeg bare stresset rundt for å rekke alt jeg har på agendaen.
Da jeg kom hjem fra jobb kl.0500 i morges så sovnet jeg med èn gang hodet fallt ned på puta. Jeg tror jeg undervurderer hvor mye søvn jeg trenger for å fungere som et normalt menneske.. Er dere også sånn noen ganger? Jeg tror jeg er en superwoman fra en annen verden og at jeg kan ta små powernaps her og der så er alt fint og flott. Ja, right! Hvem er det jeg prøver å lure haha.. Anyways, ikveld så skal jeg ut og feire bursdagen til verdens beste sjef. Hvis dere får øye på meg så er det bare å hilse. Jeg synes det er like koselig hver gang dere kommer bort og spør ”Er du hun derre L?”.. Haha! See ya på THE MINT! Nå må jeg begynne å ordne meg før trening. Haaade!
Kjære deg som la igjen denne kommentaren. Og du som mener at når vi jenter velger å kle oss utfordrende tilsier det samme som å si ”Kom å knull meg’a”. Ja, du. Og alle dere andre som har den samme tankegangen:
Du vet ikke hva du snakker om kjære deg. Din manglende innsikt i hva det vil si å være et voldtektsoffer lyser igjennom din kommentar.. Aner du hvor sårende det du typer er å lese for en som meg? Det er slike som deg som gjør ”skammen” så mye værre. Hvorfor er det da merkelig at så mange som opplever voldtekt holder munn om det som skjedde dem? Når de blir møtt med ubehagelige spørsmål, som om at det ikke var hardt nok å tørre å snakke høyt om hendelsen in the first place..
Jeg lovte meg selv at etter å ha brettet ut om min fortid for 4 år siden, at jeg ikke skulle snakke om dette igjen på nett. Og det løftet har jeg holdt. Helt til i dag. Om dere lurer på hva jeg snakker om å så kan du lese om min historie HER. Responsen sist var ENOOOOORM og jeg nådde ut til flere 100 000 av mennesker… Og jeg ble kontaktet av hundrevis av unge jenter som hadde opplevd det som aldri skulle skje. Ehm, og ja dette alene forteller meg at dette er et tema som må uti lyset.. Noe som mange sliter med å sette ord på. Jeg vil få andre til å forstå at dere ikke er alene.
Og, dere som er russ. Jeg skriver om dette bevist akkurat nå. For dere. Plis, les det og jeg håper inderlig at det kan hjelpe noen der ute.
Dette kommer til å komme som et sjokk på mange. Så jeg sier det like så godt bare nå. Da jeg var 7år gammel så ble jeg voldtatt av ”pappa”. Jupp, du leste riktig. Jeg bodde i et hjem med daglig vold etter å ha kommet inn i Norge igjennom menneskemugling. Mitt navn var Yorh G***** . Jeg hadde en annen bursdagsdato og måtte holde hemmelig min ekte identitet for alle rundt oss. Og de jeg kom inn i landet med var 3 totalt fremmede personer. Som dere kan forestille dere så var min hverdag et rent mareritt. Jeg vil ikke gå så mye inn på nøyaktig hva som skjedde. Det kan dere lese i mitt mest personlige innlegg, LINK. Der forklarer jeg om den traumatiske barndommen min. Alle rettsakene, skammen, og hvordan jeg kom meg igjennom det som enslig mindreårig i et land som Norge. Hvor over 90% av voldtektssaker blir henlagt… How patetic..
Når du blir seksuelt misbrukt så føler du deg verdiløs etterpå. Du klandrer deg selv, og tenker febrilsk på hva du kunne ha gjort annerledes. Du føler en utenkelig porsjon skam og at det som skjedde på en eller annen fucka måte var din feil. ”Jeg fikk han til å gjøre det mot meg”. Men det er så langt ifra sannheten som det kan bli. Hører dere, jenter? Etter at du har opplevd det værste marerittet av ditt liv, som er å bli voldtatt så er det ingen vei tilbake. Du mister deg selv totalt. Og jeg kan si med hånda på hjertet kjære anonym. At det er ingen jenter som ønsker å bli voldtatt. Så det at du sier at jeg er oppmerksomhetssyk er latterlig. Eller fordommer heter det vel. Og en stor dose uvitenhet.
For hvordan har det faktumet at jeg ble voldtatt som 7 ÅRING, noe å gjøre med hvordan jeg kler meg i dag. 15år senere? Forklar meg det også kan vi diskutere nårtid jeg mener du ble sluppet i bakken som barn.. For hva tjener jeg på å lyve om noe sånt? Når alle rundt meg vet om rettsakene og hvor innmari vondt jeg har hatt det. Flashbacksene fra hva ”pappa” gjorde mot meg sitter igjen fremdeles. Jeg har den dag i dag mareritt om det ofte og sliter med psyken min.. Jeg har ptsd, angst pga noe som skjedde meg som et lite barn… Heldigvis, så har jeg kommet meg halveis opp av depresjonen og klarer å leve et ”normalt” liv.
Dette innlegget kommer rett fra hjertet, og budskapet i det er min hjertesak. Jeg må bare skrive ifra meg. Uten å se meg tilbake eller bry meg om hvor dømt jeg kommer til å bli. I dag er min tur. Så kjære dere som er russ nå i mai, kjære unge jenter og gutter, og voksne. Jeg ber dere om å ta dere tiden til å lese hele dette innlegget. Og dele det med de dere kjenner. Jeg føler så innmari sterkt for dette temaet. Tårene triller nedover kinnene mine imens jeg har prøvd å formulere meg best mulig. Jeg rister, og det er vel derfor jeg sa jeg ikke ville ”gjenta” min historie igjen. For det skaper flashbacks. Det samme gjør det å være rundt noen av det motsatte kjønn, spesifikke lukter, visse tv-programmer og mye annet.
Men du anonym? Som la igjen fullt navn og e-post faktisk… Hvordan har hvordan klesstil man har noe å gjøre med voldtekt å gjøre? Det er det samme som å si at hvis en jente har på seg en kort kjole på fest så ber hun om å bli gjengvoldtatt? Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg kler meg utfordrende. Akkurat slik som mange jenter her til lands. Men betyr dette at hvem som helst bare kan forsyne seg slik som de føler for? Ikke faen… Ingen fortjener å bli behandlet på en slik måte uansett hvor kort kjole de har på seg. Eller hvor sørpefull de virker. Voldtatt er ikke ok, UANSETT hvor mye jenta drakk eller hva hun hadde på seg.. Kan vi snakke om sånne ting som det her? Istedenfor silikon, fotball og annet piss.
Et nei er et nei. Ikke et kanskje. Jeg synes vi heller SKAL be gutta holde kuken i buksa. Enn oss jenter å kle på oss. I’m sorry men jeg kommer ikke å gå i burka fordi at gutter/menn blir kåte når de ser jenter med lite klær. Det burde ikke dere heller. Så kjære russ, nyt russetiden og party crazy, og skap minner for livet. Og dere? Pass godt på hverandre og aldri føl at dere ikke kan kle dere slik som dere ønsker.
Del gjerne innlegget videre slik at noen som har opplevd dette kan lese det, og kanskje ikke føle seg så alene mer.
God morgen! Her om dagen så tikket det inn en kommentar som fikk meg til å tenke.
Kommentaren gjorde meg så provosert at jeg ikke klarer å slutte å tenke på faktumet at folk er så ondskapsfulle og korttenkte.
Det irriterer meg hvordan noen som ikke vet sannheten tror de har retten til å uttale seg.. Om fortiden min. Argh! Jeg er fullt klar over hvordan jeg fremstår men den kommentaren der, den gjør meg forbanna. Enkelt og greit. Derfor tenkte jeg å skrive en respons til denne personen som skrev kommentaren. Siden hun ønsket et svar ifra meg.
– Så ta turen innom senere i dag for å lese om den sykeste kommentaren jeg har fått på leeenge. Det virker for meg som at uansett hva jeg gjør så blir jeg dømt eller hatet. Alt er feil. Forhåpentligvis så vil dere forstå meg bedre etter i dag..
Ellers, så føler jeg meg ikke så altfor bra.. Jeg føler meg svimmel, og har enorme smerter i magen. Så jeg prøver å ta det rolig selv om jeg har jobbhelg denne helgen. Når man får så mye underskudd med søvn som det jeg har hatt i det siste så er det ikke rart jeg føler meg svimmel bare jeg reiser meg opp haha. Phuh. Unnskyld for at jeg virker så negativ, men hodet mitt er så fullt for tiden at jeg bare vil ligge i dvale og slippe å måtte gjøre noe. Eller muligens ta en tur til legen min. Nei, huff dere. Ikke hør på meg. Kos dere i helgen, vi skrives etterpå! Tusen takk for at dere holder ut med meg.
